Likelønnsutvalget la 21. februar frem sin NOU hvor de bl.a. foreslo å dele fødselspermisjonen i tre. En del forbeholdt mor, en del forbeholdt far og en del som de kunne dele mellom seg slik de selv ønsker. Tom Colbjørnsen som satt i utvalget tok ut dissens, og i en kommentar i DN 21. februar argumenterte han med at det var snakk om en for stor inngripen i familienes valgfrihet. Senere på kvelden repeterte Høyres leder Erna Solberg mye av den samme argumentasjonen i Redaksjon 1 på NRK.

Uten å gå inn i diskusjonen om Likelønnsutvalgets forslag er godt eller dårlig, så vil jeg si at jeg ikke er enig i fundamentet for Colbjørnsens og Solbergs argumentasjon. For at den skulle holde så må fødselspengene være foreldrenes penger. For at vi skal kunne se på det på den måten så må vi betrakte fødselspermisjonen som en slags forsikringsordning. Slik er det heldigvis ikke for de fleste av oss.

Fødselspermisjonen er en incentivordning, myndighetene gir oss penger for at vi i det hele tatt skal få barn, for at vi skal være hjemme med barnet når det er små og antageligvis for å øke sannsynligheten for at barnet skal ammes lenge. Om en ikke får barn eller velger å ikke være hjemme med barnet så vil en heller ikke få pengene. Vi kan ikke si at dette begrenser familienes frihet.

Det samme gjelder i forhold til om myndighetene ønsker å gi incentiver gjennom fødselspermisjonen for å fremme likestilling. Familiene har fortsatt muligheten til å velge å ikke gjøre som myndighetene ønsker. Da vil de riktignok ikke få penger, men de har jo egentlig ingenting og klage over da de ikke har ytt myndighetene den tjenesten som myndighetene har lyst til å betale for. Det er ikke vanlig å få penger for ingenting, men valget og friheten er der.

Det kan selvfølgelig være at svekkingen av de opprinnelige insentivene bak fødselspermisjonen er så sterke at en taper så mye i forhold til det en oppnår, at det ikke er verdt det. Det er der diskusjonen må være og om en ikke tør å ta den diskusjonen så kan en like gjerne holde seg unna, dette har lite med familienes valgfrihet å gjøre.