Skatte- og avgiftspolitiske talsmann i Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, er ute i Dagens Næringsliv og foreslår «5000 kroner i skattelette til hver arbeidstager».

At inndekningen på statsbudsjettet fullstendig mangler for så være. At han har misforstått hva som kan være prisdrivende likeså. Steinar Juel er ute i samme avis og beskriver hvordan skattepakker på 70-tallet ikke klarte å hindre høye lønnstillegg, jeg går ut i fra det var fordi lønnsmottakere ikke akkurat regner en implisitt avtale om lavere skatt for økt lønn som «juridisk bindende». Til og med at et opprinnelig liberalt parti har lyst å føre motkonjunktur-politikk i skattepolitikken skal jeg la være å bry meg med. Det jeg virkelig henger meg opp i med forslaget er den manglende samfunnsøkonomiske effektiviteten i måten skatteletten utformes.

Frp-politikeren mener skatte-bidraget enten kan utgjøre en prosentandel av inntekten eller bli gitt i form av en på forhånd fastlagt sum.

Med det forbehold at Hagesæther kan ha formulert seg feil eller blitt feilsitert, den siste delen av forslaget her gir absolutt ingen effektivitetsforbedringer utover for de svært få som så for seg at de kom til å betale 0 og X kroner i skatt (der X er foreslått beløp, formodentlig 5000). Er det noe svært mange av arbeidsgiverne kunne tenke seg nå så er det større arbeidstilbud, dvs flere i arbeid og flere timer fra dem som er i arbeid. For de av oss som er i 100 % arbeid er dette et spørsmål om hva vi får igjen for en ekstra time (penger etter skatt) og hva vi ofrer (fritid) – her vil ikke 5000 i fast årlig skattelette ha noen effekt. Om man har lyst å øke arbeidstilbudet, som er langt mer treffsikkert enn å håpe at lavere skatt senker folks forventninger i lønnsoppgjøret, så bør man gjøre noe med marginalskatten for å høyne incentivene for å jobbe. Eller sagt kort: 5000 mindre i årlig skatt forandrer ikke hvor mye jeg sitter igjen med av en overtidstime, tvert imot kan inntektseffekten (det at jeg har mer penger i lommeboken min til alle goder) fort føre til at jeg senker arbeidstilbudet mitt og heller konsumerer mer fritid.