Norske skog planlegger å legge ned 800 arbeidsplasser i Follum og i Skogn. Dette er svært lite hyggelig for dem det gjelder. Det å miste jobben, betyr usikkerhet, mulige økonomiske bekymringer, oppbrudd fra venner og kollegaer på jobben og i verste fall risikerer en å måtte flytte. Selv når vi har fått et godt jobbtilbud, så er vi lite villige til å bytte jobb. Til dette så er jobben for viktig for trivsel og som sosialt nettverk.

I Norge så er vi kanskje ikke så vant til at gode økonomiske tider medfører at vi får store nedleggelser. Om de økonomiske gode tidene fortsetter med utgangspunkt i den høye sysselsetningen vi har i dag, så må vi belage oss på at de minst lønnsomme arbeidsplassene vil bli lagt ned. Dette vil bli ytterligere forsterket om vi får særnorske gode økonomiske tider i Norge som en følge av høy oljepris og oljepengebruk.

Frem til nå så har behovet for at de som allerede er i jobb må skifte jobb og kanskje også yrke blitt dempet av at det har kommet arbeidstakere til Norge fra Sverige og Øst-Europa, også mange arbeidstakere som tidligere ikke har vært sysselsatt har kommet i arbeid. Siden sommeren 2005 så har sysselsetningen økt med omtrent 180 tusen mennesker, mens arbeidsledigheten har sunket med i underkant av 50 tusen mennesker. Det at vi klarer å lokke flere til å jobbe vil fortsatt kunne være en god kilde til arbeidskraft, men det kommer til å bli vanskeligere og dyrere enn det har vært frem til nå. Mens vi må forvente at tilgangen på ytterligere arbeidskraft østfra vil minke.

Jo lengre ut i høykonjunkturen en kommer, jo vanskeligere er det å holde den økonomiske veksten oppe. Det vil bli vanskeligere enn tidligere å øke størrelsen på arbeidsstyrken og i tillegg så er mye av effektivitetsforbedringsmulighetene ved å utnytte overkapasitet allerede utnyttet. Dermed så må produktiviteten til den enkelte arbeideren øke, om den økonomiske veksten skal holdes oppe. Uten å bytte jobb så er det vanskelig å få til en produktivitetsvekst som er høyere enn et par prosent i året. Om landet skal overgå dette så må altså noen skifte jobb. En av de store fordelene med at en har økonomisk gode tider er at en kan legge ned ulønnsomme norske bedrifter. Det kan for eksempel gjelde bedrifter som subsidieres gjennom billig kraft fra staten. Om vi er villige til å gjøre dette så kan den økonomiske oppturen vedvare lengre enn det den ellers ville ha gjort.

Om en ønsker å øke oljepengebruken vil også dette medføre at flere personer må skifte jobb og yrke. Økt oljepengebruk er ensbetydende med at flere personer skal jobbe i skjermet sektor. Så lenge vi da ikke har tilgang på ekstra arbeidskraft, så betyr dette at færre kan jobbe i konkurranseutsatt sektor. Oljepengebruken i Norge er fremdeles meget begrenset i forhold til det permanentinntekten fra oljeinntekten skulle tilsi. Om vi ikke ønsker at svært mange skal være nødt til å skifte jobb og yrke så må vi holde oss langt unna oljepengene. Om vi ønsker å bruke store deler av oljepengene så må mange nordmenn forbrede seg på å bytte jobb og yrke.

Av og til hører vi at noen sier at vi i Norge mangler arbeidskraft og at vi dermed trenger arbeidsinnvandring, dette er feil. Et land kan aldri mangle arbeidskraft, men for at dette skal stemme og at vi skal få utnyttet de gode økonomiske tidene best mulig og få størst mulig nytte ut av oljepengene, så må vi akseptere at de minst lønnsomme arbeidsplassene blir lagt ned og at noen mennesker må bytte jobb.