Aftenposten har i dag artikkelen «Vil ha skattefri hjelp i huset»
Her står det at Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ønsker skattelette for hjemmebaserte tjenester. Saken er gammel, i en tidligere artikkel skriver samme avis at man må tjene rundt 1,2 millioner i året før det lønner seg med vaskehjelp. (Vet ikke om tallene stemmer, men det er i alle fall et høyt beløp). Problemstillingen er imidlertid større enn dette, akkurat samme prinsipp gjelder for andre bransjer, håndverkere så vel som finansrådgivere. Problemet er at man ikke får utnyttet de komparative fortrinnene sine fullt ut, når arbeidsinnsats beskattes men ikke fritidsaktiviteter (som å vaske gulvet eller sette seg inn i sparemarkedet) får vi en vridning. En variant av dette er håndverkere som kan tjene svært gode penger på å kjøpe boliger som de pusser opp på fritiden for så å selge.
Hva kan så gjøres? Vel, løsningen som NBBL presenterer med skattelette gir jo et visst handlingsrom for å handle inn de tjenestene man selv er dårligst på. En viss vridning vil det være mellom sektorer, men i og med at vi har en betydelig arbeidsreserve som kan være aktuell for denne type oppgaver (ungdom, eldre og til dels trygdede) er det ikke sikkert at så mange vil skifte fra yrker med full skatt. På den annen side lever vi i en tjenestebasert økonomi, på stort sett alle områder kan det argumenteres at prisen er kunstig høy på grunn av skatter og at enkelte som i en skattefri verden ville handlet tjenestene ikke kan ta seg råd. Et alternativ kunne vært fradrag for utgående merverdiavgift som for bedrifter (eller et skattesystem mer likt det amerikanske med alle mulige fradrag), men forutsatt likt utgiftsnivå for staten måtte de uansett tatt inn pengene et sted og administrasjonskostnadene, private så som offentlige, kunne blitt store. Å skattlegge folk for hobbyvirksomhet uten inntekter for å øke alternativkostanden tror jeg ikke står på plakaten med verken det første, neste eller siste… (les overskriften: «Oppvaskkatt»).
Alt i alt er det vel bare noe vi må akseptere med gjeldende skattesystem – var det noen som sa boligskatt?