Norske kommuner putter milliarder av kroner inn i forskjellige finansielle spareprodukter. Dette uten at særlig mange av dem har den nødvendige kunnskapen som skal til for å avgjøre om dette er gode produkter som passer for kommunene. Terra-saken viser også at det ikke bare er å stole på private pengeplasseringsselskaper heller, i tillegg til at honorarene ville koste kommunene store summer.

Spørsmålet er da om ikke staten skulle åpne for at kommunene kunne plassere sparepengene sine i oljefondet. For oljefondet så ville kommunenes milliarder utgjøre kun små ekstrakostnader da det er bare småpenger i forhold til veksten i fondet ellers og den totale forvaltningskapitalen. Kommunene ville dermed få en billig tilgang til noen av de beste pengeplasseringene i verden. Det ironiske er at selv oljefondet ofte vil innebære for mye risiko for kommunene, likviditet på under 5 år hører fremdeles til i bank eller i norske statsgaranterte obligasjoner og lånefinansierte investeringer hører ikke hjemme noe sted i denne sammenhengen.