U

Publisert 03/03/2008 i U. Stengt

Uavhengige goder

To goder som er slik at en økning i prisen på det ene ikke påvirker etterspørselen etter det andre. (Krysspriselastisiteten er null.)

Udekket renteparitet

Viser at selv med perfekt kapitalmobilitet mellom land kan det oppstå forskjeller i landenes rentenivå som følge av forventninger om valutakursendringer, som for eksempel devalueringsforventninger.

Ufullkommen konkurranse

Enhver markedsform som ikke er fullkommen, det vil si som ikke er frikonkurranse.

Uførepensjon

Tast ytelse fra Folketrygden til dem som har blitt godkjent som uføre av Rikstrygdeverket.

Ugjendrivelige kostnader

Kostnader man har pådratt seg og som ikke kan gjendrives/reverseres som for eksempel reklameutgifter og spesialiserte produksjonsanlegg som har lav verdi i andre anvendelser.

Umyndig

En person som ikke har de vanlige rettighetene som følger med å være myndig. Under 18 år eller umyndiggjort.

Utbetaling

Likvider som ytes, for eksempel utbetales kontant eller bank.

Utbytte

Del av overskuddet i et aksjeselskap som deles ut til aksjonærene.

Utenriksregnskapet

Viser alle økonomiske transaksjoner et land har med resten av verden, og er delt i driftsregnskapet, kapitalregnskapet og finansregnskapet. Driftsregnskapet gir en oversikt over Norges inntekter og utgifter overfor utlandet, mens kapitalregnskapet viser kjøp og salg av patenter, rettigheter mv., og kapitaloverføringer uten motytelser. Finansregnskapet viser endringer i gjelds- og fordringsforholdene som Norge har mot utlandet.  Se også betalingsbalansen.

Utgående beholdning (UB):

Innestående beløp på en konto når en regnskapsperiode er avsluttet.

Utrangeringsverdi

Antatt verdi (skrapverdi) av en maskin/bygning når den p.g.a. slitasje eller tekninsk utvikling ikke lenger skal brukes.

Utvidet ISLM-modell

ISLM-modell for en åpen økonomi med valutamarked, også kalt Mundell-Fleming-modell eller ISLMBB-modell.

V

Publisert 03/03/2008 i V. Stengt

Valuta

Den gjeldende pengesort i et land. Engelsk valuta er pund sterling (£), i USA dollar ($), i Thailand ringgit, osv. I dagligtale betyr valuta utenlandske penger.

Valutabeholdning

Se valutareserve.

Valutakurs

Prisen på utenlands valuta, i Norge prisen i norske kroner per enhet valuta. I Norge angir valutakursen prisen i norske kr på 100 utenlandske pengeenheter (for pund, euro og dollar per én enhet). Valutakursen synker når etterspørselen etter kroner øker, det vil si når kronekursen går opp og den norske kronen blir sterkere.

Vallutakursmål

Styringsmål for pengepolitikken som går ut på å holde valutakursen stabil i en eller annen forstand.

Valutakursregime

De forordninger og regler, det vil si den politikk som gjelder, med hensyn til hvordan valutakursen fastsettes. Vanlige regimer er blant annet fastkursregime, målsoneregime og flytkursregime, både ren flyt og styrt flyt.

Valutakurv

Populær betegnelse på en sammensetning av flere valutaer med ulik vekt, brukt som verdimåler i forhold til egen valuta.

Valutamarkedet

Marked for omsetning av valuta, viser tilbud av og etterspørsel etter valuta.

Valutaopsjon

Gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en bestemt mengde av en bestemt valuta til en på forhånd fastsatt pris, innen eller på en bestemt dato.

Valutapolitikk

Omfatter alle tiltak som direkte påvirker kursdannelsen på valuta. Også kalt kurspolitikk.

Valutareserve

Sentralbankens beholdning av gull og rentebærende utenlandske statspapirer. I våre makroøkonomiske modeller bruker vi en forenklet definisjon: Valutareserven er Norges Banks valutabeholdning.

Valutasikre

Sikre seg mot svingninger i valutakursen (eng.: hedge).

Vare- og tjenestebalansen

Samme som nettoeksporten. Se driftsbalansen

Vare- og tjenestemarkedet

Samme som produktmarkedet.

Vareinnsats

Varer som inngår i produksjonen, men som ikke regnes som investering.

Variabel

En størrelse som er interessant, og som kan defineres og måles. Viktige økonomiske variabler er blant annet priser, renter, arbeidsledighet, produksjon, valutakurser og lignende.

Variael gjennomsnittskostnad

Variable kostnader per enhet produsert.

Variable kostnader

Kostnader som varierer med produktmengden.

Variabel-sum spill

Spill der totalresultatet for spillerne blir påvirket av deltagernes beslutninger.

Variable innsatsfaktorer

Innsatsfaktorer hvis mengde kan endres på kort sikt.

Variable kostnader

Kostnader som endres når produksjonsnivået endres.

Varige konsumgoder

Konsumgoder som ikke kan forbrukes i sin helhet med en gang som for eksempel hus, bil, båt og hvitevarer.

Vedtekter

Fastesetter virksomhetens målsetning, regler for valg av styre, avvikling osv.

Velferdssamfunn

Et samfunn der alle samfunnsmedlemmene får tilfredsstilt sine grunnleggende økonomiske og sosiale behov.

Velferdsstat

1) En stat som sørger for at alle samfunnsmedlemmene får tilfredsstilt sine grunnleggende økonomiske og sosiale behov.2) Den del av offentlig sektor som har ansvaret for borgernes velferd: helse-, trygde-, sosial- og arbeidsmarkedsetat samt undervisningssektoren.

Verdiskapning (i en bedrift)

Verdien av produserte varer (omsetningen, salget)

-forbruket av varer og tjenester i produksjonen

—————————————————–

= Verdiskapningen

Verdiskapningsregnskap

Viser hvilke verdier som er skapt i bedriften og hvorden den er fordelt på bedriftens interessegrupper.

Verge

De (den) som har foreldreansvaret for en person under 18 år.

Virkemiddel

I den økonomiske politikken en økonomisk størrelse (en økonomisk variabel) som myndighetene har kontroll over, direkte eller indirekte. Kalles også politisk instrument.

VPS (Verdipapirsentralen) Verdipapirsentralen (VPS ASA) er et norsk allmennaksjeselskap med konsesjon til å registrere rettigheter til aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med rettsvirkninger etter verdipapirregisterloven. Selskapet foretar avregning og oppgjør for handel med finansielle instrumenter i det norske verdipapirmarkedet.

W

Publisert 03/03/2008 i W. Stengt

Walras lov

Økonomisk lov, utledet av den franske økonomen Leon Walras (1834–1910), som sier at om vi har likevekt i alle unntatt ett marked, da er det likevekt også i det siste.

Warrant

Kjøpsopsjon med lang løpetid. Den gir en rett, men ingen plikt til å kjøpe en aksje, obligasjon eller en annen vare. En warrent er gjerne ikke standarisert og utstedes derfor gjerne av finansielle institusjoner.

Wicksell-effekten

Økonomisk læresetnig som sier at kapitalisten i virkeligheten er arbeidersens venn. Det blir begrunnet på følgende måte: Større arbeidsintensitet, kapital pr. arbeidtime, hever arbeidsproduktiviteten og tillater derfor en høyere reallønn. Kapitalintensiteten er større jo høyere oppsparingstilbøyeligheten er. Høyere oppsparingstilbøyelighet tillater altså høyere reallønn. Læresetningen har fått navnet sikk etter den svenske økonomen Knut Wicksell. 

X

Publisert 03/03/2008 i X. Stengt

X-ineffektivitet

Samme som oppblåste kostnader.

Y

Publisert 03/03/2008 i Y. Stengt

Yield

Engelsk uttrykk for avkastning.

Yrkesbefolkning

Den delen av befolkningen som har et inntektsgivende hovedyrke utenfor hjemmet.

Yrkeshemmet

Person som på grunn av funksjonshemninger av fysisk, psykisk eller sosial art har problemer med arbeid eller yrkesvalg.

Ytre balanse

Balanse i utenriksøkonomien, det vil si at kapitalstrømmen (i løpet av et år) inn i landet akkurat svarer til kapitalstrømmen ut av landet. Det er da ingen endringer i valutareservene og summen av nettoeksporten og netto kapitalflyt er lik null. Ser vi bort fra kapitalflyt, betyr ytre balanse likhet (balanse) mellom eksport og import, det vil si når nettoeksporten er null.

Z

Publisert 03/03/2008 i Z. Stengt

ÆØÅ

Publisert 03/03/2008 i ÆØÅ. Stengt

Æ 

.

Ø 

Økonomi

Læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes til alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. En økonomi er derfor en mekanisme som fordeler knappe ressurser på konkurrerende formål. Det vil si at økonomi er studiet av hvordan samfunnet løser problemet med hva som skal produseres, hvem det skal produseres for, og hvordan det skal produseres (H-3-regelen). Hva innebærer at vi må fastsette priser på og mengde av de forskjellige varer og tjenester. Hvem innebærer en fordeling av produksjonsresultatet. Hvordan innebærer at vi fastlegger produksjonsmetoden, det vil si teknologien.

Økonomisere

Se optimalisere

Økonomisk aktivitet

Det folk gjør for å hanskes med knapphet.

Økonomisk effektivitet

Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. En tilstand hvor det, gitt teknologi og ressurstilgang, ikke er mulig å bedre situasjonen for ett individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre. Denne definisjonen av økonomisk effektivitet inneholder ingen betraktninger om hvilke goder som bør produseres, ei heller noe om fordelingen av disse godene. (Ofte kalt Pareto-optimalitet etter den italienske økonom og sosiolog Vilfredo Pareto (1848–1923), som var den første som formulerte kriteriet).

Økonomisk gode

Et gode som er knapt i forhold til samlet etterspørsel etter det. Det må derfor rasjoneres, vanligvis ved hjelp av pris. Et økonomisk gode er altså en vare eller en tjeneste som noen er villig til å betale for.

Økonomisk lov

Se tendenslov.

Økonomisk rasjonalitet

Betyr at individene søker maksimal tilfredshet og følgelig alltid utnytter enhver mulighet til å forbedre sin situasjon.

Økonomisk ressurs

En ressurs som er knapp og som derfor krever en pris større enn null. Se knapp ressurs.

Økonomisk system

En måte å organisere et samfunns økonomi på. De teoretiske ytterpunkter her er ren markedsøkonomi og ren planøkonomi.

Økonomisk union

Den sterkeste form for økonomisk integrasjon som innebærer et tett økonomisk samarbeid og konstruksjon av overnasjonale organer for harmonisering av den økonomiske politikk.

Økonomisk variabel

Se variabel.

Økonomisk vekst

Økning i et lands totale produksjon over tid, eller skarpere, økning i et lands produksjon per innbygger over tid.

Økonomiske sjokk

Se sjokk.

Økonomistyring

Økonomistyring er en selvstendig atferdsdimensjon, bestående av et målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill, rettet mot utvikling og oppfylling av interne og eksterne kontrakter, konstruksjon av sosiale kontrollmekanismer og forvaltning av organisasjonens legitimitet, knyttet til anskaffelse og anvendelse av ressurser med sikte på å sikre organisasjonens fremtidige eksistensgrunnlag.

En bedrift kan på forhånd stille opp resultatbudsjett, likviditetsbudsjett og balansebudsjett for en regnskapsperiode. Ved periodens slutt sammenligner bedriften regnskapstallene med det som var budsjettert. Den kan sette opp en budsjettkontroll og regne ut avvikene mellom budsjett og regnskap. Avvikene kan analyseres for å finne årsakene. Denne informasjonen kan igjen brukes ved oppstilling av nye budsjett, bedriftøkonomisk økonomistyring.

Økosirken

Se generalbudsjettligningen.

Økosirkrelasjoner

Betegnelse på sammenhenger som kan utledes av nasjonalregnskapet.

Økosofi/dypøkologi

Et ikkje-antroposentrisk perspektiv i miljøetikk som fremhever verdien av hele økosystemer og vår betydningen av vår moralske respekt for naturens verdi i seg sjølv.

ØMU

Den økonomiske og monetære union, med blant annet overgang til felles valuta for EU-landene fra 1. juli 1999. ØMU ble endelig vedtatt i den omstridte Maastricht-traktaten i 1991, etter gjennomføringen av det indre marked, et felles EU-marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

.

Å

Åpen økonomi

Et land som har økonomisk samkvem med andre land.

Åpne markedsoperasjoner

Myndighetenes salg og kjøp av obligasjoner for å påvirke pengetilbudet, renten og bankenes reserver. Vanligvis er det sentralbanken som utfører de åpne markedsoperasjonene. Hvis Norges Bank kjøper obligasjoner, øker bankenes reserver og derved pengetilbudet. Hvis Norges Bank selger obligasjoner, reduseres pengetilbudet. I vår ISLM-modell regner vi nærmest åpne markedsoperasjoner for å være myndighetenes eneste pengepolitiske virkemiddel. I store deler av etterkrigstiden (frem til 1980-årene) har imidlertid markedsoperasjoner vært det eneste pengepolitiske virkemiddel som ikke er blitt brukt i Norge!

Åpningsbalanse

En oppstilling på stiftelsestidspunktet som viser selskapets eiendeler, egenkapital og gjeld. 

Årsavslutning

Betegnelse på avslutningen av det respektive regnskapsåret.

Årsberetning

Styre gir i årsberetningen opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives. Dette er en plikt den regnskapspliktige har etter regnskapsloven. 

Årsbudsjett

En oversikt over forventede inntekter og kostnader neste år.

Årsmelding

Styrets beretning til årsmøtet om hva som er skjedd siste driftsår.

Årsmøte

Foreningens eller selskapets øverste styringsorgan.

Årsomsetning

Virksomhetens salgsinntekter i løpet av et regnskapsår. 

Årsoppgave

Beholdningsoppgave som inneholder opplysninger som skal benyttes i selvangivelsen. 

Årsoppgjør

En oversikt som utarbeides hvert år over den økonomiske stillingen til et selskap. Årsoppgjøret inneholder resultatregnskap, balanse og årsberetning. 

Årsregnskap

Regnskap som består av resultatkonto for et år og balanse pr. 31/12. Noen selskaper har også avvikende regnskapsår, dette gjelder gjerne selskaper hvor hovedsesongen for deres virksomhet er rundt 31/12. En må såke for å få lov til å ha avvikende regnskapsår, avvikende regnskapsår har blitt skjeldenere i løpet av de siste årene.