K

Kaldor-Hicks-kriteriet

Prinsippet om at en krone er en krone. Benyttes gjerne i forbindelse med tiltak som gir opphav til at noen tjener på det mens andre taper på det. Hvis tiltaket gir inntekter/gevinster som overstiger ulempen for de som taper på det, er tiltaket lønnsomt i følge Kaldor-Hicks-kriteriet.

Kalkulasjon

En beregningsmåte for å fastsette prisen på en vare.

Kalkulasjonspris

Priser som legges til grunn i nytte-kostnadsanalyser der markedspriser enten ikke eksisterer eller der markedsprisene ikke reflekterer reelle kostnader eller gevinster.

Kapasitet

Bedriftens kostnadseffektive produksjon eller effektive skala, det vil si produktmengden når de totale gjennomsnittskostnadene er minimale

Kapital

Vi skiller mellom realkapital: fysisk kapital som fast eiendom, maskiner, bygninger, infrastruktur m.m., og finanskapital: kapitalgjenstander som ikke er av fysisk art, det vil si verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, gjeldsbrev, veksler, bankinnskudd eventuelt.

Kapitalinntekt

Inntekt som følger av å eie kapital i en eller annen form. For eksempel renten av bankinnskudd, utbytte av aksje, leieinntekt av bolig.

Kapitalflyt

Kapitalstrømninger mellom land som ikke skyldes import eller eksport, det vil si flyten av lån, renter, utbytte og bistand (stønader) mellom land. Kapitalflyt inn fratrukket kapitalflyt ut av landet kaller vi nettokapitalflyt.

Kapitalisering

Rentene på et lån legges til lånebeløpet. Jo oftere renten legges til, jo høyere blir den effektive renten.

Kapitalmarkedet

Marked for langsiktige fordringer og gjeld. Ofte brukt som en samlebetegnelse på aksje- og obligasjonsmarkedet. Pengemarkedet benyttes gjerne som betegnelse på markedet for kortsiktige fordringer. Fordi beslutninger om sparing ofte er adskilt fra beslutninger om investeringer, får kapitalmarkedet og pengemarkedet to viktige oppgaver: samle opp sparemidler og fordele dem til investorer.

Kapitalisme

Et økonomisk system som støtter seg på det frie marked (frikonkurranse), og som er karakterisert ved privat eie av produksjonsutstyret, hvor forbrukere og produsenter kan forfølge egeninteressen, og hvor det er konkurranse mellom produsentene.

Kapitalmobilitet

Bevegelser av kapital (real- og finanskapital) mellom næringer, distrikter eller land. Jo færre naturlige begrensninger og reguleringer for kapitalbevegelsene, desto mer mobil vil kapitalen være. Her mener vi bevegelser mellom land når vi snakker om kapitalmobilitet.

Kapitalobjekter

Finansobjekter som lån, bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, har ingen verdi i seg selv, men de har en bytteverdi.

Kapitalregnskapet

Viser hvordan vår valuta er plassert, eller hvordan et eventuelt underskudd i driftsregnskapet er finansiert.

Kapitalslit

Verdien av den realkapitalen som er forbrukt under produksjonens gang, det vil si den delen av bruttoinvesteringen som går med til å vedlikeholde og reparere realkapitalen i landet. For landet som helhet den delen av bruttonasjonalproduktet som går med til å vedlikeholde og erstatte nedslitte maskiner og utstyr. Resten kaller vi nettonasjonalproduktet.

Kapitalstrømninger

Omvekslinger mellom norske kroner og utenlandsk valuta som skyldes endrede gjeldsforhold mellom Norge og utlandet. Vi skiller mellom omvekslinger på grunn av løpende valutatransaksjoner og på grunn av kapitaltransaksjoner. Med løpende valutatransaksjoner menes betaling for import og eksport. Kapitaltransaksjoner er det vi har kalt kapitalflyt, og omfatter i første rekke omsetning av innenlandske og utenlandske verdipapirer og fordringer, samt realkapital og bistand land imellom.

Kartell

Et marked hvor foretakene åpenbart opptrer samlet for å fastsette pris og omsetning slik at samlet profitt maksimeres.

Kassedagbok

En regnskapsbok med flere kontoer. Alle regnskapsbilag blir ført etter prinsippet om dobbel bokføring.

Kassekreditt

En driftskreditt i en bank der det avtales en øvre grense (limit) for hvor mye en bedrift eller person kan låne. Det betales en provisjon av denne øvre grensen og renter av det beløpet som til enhver tid er trukket på kontoen

Kausjon

Garantierklæring, der den som gir garantien (kausjonisten) tar på seg ansvaret for at et lån blir betalt tilbake.

Keynes’ renteeffekt

En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Pigous formueeffekt): Økte priser fører til høyere rente fordi husholdninger reduserer sine utlån (sparingen går ned), og høyere rente reduserer investeringene, og derved aggregert etterspørsel.

Keynesianisme

En alternativ teori til klassisk teori utviklet fra Keynes ideer i General Theory, basert på forutsetningen om at priser og lønninger ikke automatisk tilpasser seg slik at de klarerer markedet (se likevektspriser), og at aggregert etterspørsel bestemmer produksjon og sysselsetting i økonomien. Vi er derfor ikke sikret full sysselsetting, men kan nå det, ifølge Keynes, ved hjelp av riktig finans- eller pengepolitikk. Kan også benevnes etterspørselssideøkonomi, i motsetning til tilbudssideøkonomi.

Keynesiansk ledighet

Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker å arbeide til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber, samtidig som bedriftene ikke får solgt alle de varene de ønsker. Kort sagt, samlet etterspørsel etter varer og tjenester er for liten til å sikre potensiell produksjon. Keynesiansk ledighet elimineres ved ekspansiv finanspolitikk (se klassisk ledighet).

Keyneskryss

En enkel modell for inntektsbestemmelsen, vanligvis i en lukket økonomi, basert på ideene i Keynes’ General Theory, som vanligvis fremstilles grafisk som et kryss, og som viser hvordan en utgiftsøkning kan ha en multiplikatorvirkning på aggregert inntekt (nasjonalproduktet).

Keynesmodell

Modell utledet fra ideene i Keynes’ General Theory. Modellen baserer seg på at priser og lønninger er rigide, og at aggregert etterspørsel bestemmer landets nasjonalprodukt og sysselsetting.
Se keynesianisme.

Kjerneinflasjon

Ingen presis definisjon på dette. Assosieres med underliggende inflasjon som igjen ikke er presist definert. Kan sees på som den inflasjon som ikke er påvirket av midlertidige endringer som ikke har varig effekt på inflasjonen. I Norge benyttes KPI-JAE som indikator på kjerneinflasjonen. Se også KPI-JAE.

Kjøpekraft

Hvor mye varer og tjenester en pengeenhet (for eksempel en krone) kan kjøpe. Kjøpekraft er derfor det samme som pengeverdi.

Kjøpekraftsparitet

Det forhold at prisen på en vare, målt i felles valuta, er den samme i alle land.

Klassisk dikotomi

Todeling av økonomien i reelle variabler (variabler som måler mengder eller relative priser) og nominelle variabler (variabler som måles i penger). Se realøkonomi.

Klassisk ledighet

Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker arbeid til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber. Kort sagt, lønnen, eller prisen på arbeid, er høyere enn det som klarerer markedet. Klassisk ledighet elimineres ved reallønnsnedgang eller produktivitetsøkning. Se keynesiansk ledighet.

Klassisk teori

En teori utledet fra ideene til de klassiske økonomene før Keynes, basert på forutsetningen om at vi via lønns- og prisjusteringer automatisk vil oppnå full sysselsetting. Ledigheten forklares som et resultat av for høye lønninger, altså at den er kostnadsbestemt, og kalles klassisk ledighet. Depresjoner i økonomien blir av klassikerne avfeid som midlertidige tilbakeslag som vil rette på seg av seg selv.

Knapp ressurs

En ressurs hvor etterspørselen er større enn tilbudet når prisen er null. En knapp ressurs har derfor alltid en pris større enn null.

Knapphetsloven

Det er knapphet på varer og tjenester fordi det ikke finnes nok ressurser til å produsere alle varer og tjenester folk ønsker.

Knekket etterspørselskurve

Oligopolmodell hvor hver bedrift står overfor en etterspørselskurve som knekker i det gjeldende prisnivå: For høyere priser er etterspørselen svært elastisk – dvs flat kurve, mens den er uelastisk for lavere priser – dvs bratt kurve.

Kniven-mot-strupen-området

Et område hvor den prisen selgeren får, er mindre enn de totale gjennomsnittskostnadene, men større enn de variable gjennomsnittskostnadene, slik at bedriften har et positivt dekningsbidrag til de faste kostnadene.

Kollektive goder

Goder som verken er ekskluderende eller rivaliserende. Det vil si at ingen kan stenges ute fra å benytte seg av godet og det at en person benytter godet ikke reduserer andres mulighet for å ha nytte av det samme godet.

Kommandoøkonomi

I en (sentraldirigert) planøkonomi tar myndighetene de fleste økonomiske beslutninger, hvor de på toppen av pyramiden gir kommando nedover i systemet. Kalles også planøkonomi.

Kommuneskatt

Skatt som betales til kommunene, både fra næringsliv og fra private skatteytere. Kommuneskatten består av både inntektsskatt og formuesskatt.

Komplementære goder

To goder som er slik at en økning i prisen på det ene reduserer etterspørselen etter det andre. (Godene utfyller hverandre, og krysspriselastisiteten er negativ.)

Konjunkturledighet

Arbeidsledighet ut over naturlig arbeidsledighet. Den kan enten være kostnadsbestemt (klassisk ledighet) eller etterspørselsbestemt (keynesiansk ledighet).

Konjunkturer

Svingninger i den økonomiske aktiviteten nasjonalt og internasjonalt. Oppgangs- og nedgangskonjunkturer. Svigninger rundt trendveksten.

Konjunkturpolitikk

Betegnelse på offentlige tiltak som har til hensikt å utjevne konjunktursvingningene. Også kalt motkonjunkturpolitikk eller stabiliseringspolitikk. Medkonjunkturpolitikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene, for eksempel ved å føre en ekspansiv politikk når økonomien er på topp, eller strammer inn når økonomien allerede er på vei nedover. Også kalt prosyklisk politikk.

Konjunktursvingninger

Gjentatte vekslinger mellom opptur og nedtur i den totale økonomiske aktiviteten, ofte målt som svingninger i BNP. Går de nedover, snakker vi om konjunkturnedgang. De kan være forbigående, da kaller vi det en resesjon, eller de kan være langvarige og dype, da kaller vi det gjerne for en depresjon. Går svingningene oppover, kaller vi det en konjunkturoppgang.

Konkurranseevnen

Et mål på konkurranseevnen til norsk industri er den reelle kursen på norske kroner, det vil si kjøpekraften norske kroner har i utlandet. Dette begrepet sier noe om hvor billige norske varer og tjenester er i forhold til utenlandske. Den vanlige nominelle kursen er bare én komponent blant flere som bestemmer utviklingen i konkurranseevnen.

Konkurranselover

Lover og reguleringer som forbyr handlinger som begrenser, eller sannsynligvis begrenser, konkurranse.

Konkurransetilsynet

Statlig direktorat med lokale underavdelinger som skal føre tilsyn med at pristiltaksloven blir fulgt.

Konkurranseutsatte næringer

Fellesbetegnelse på utekonkurrerende næringer, det vil si næringer som konkurrerer på verdensmarkedet, også kalt eksportkonkurrerende næringer, og hjemmekonkurrerende næringer, det vil si næringer som på hjemmemarkedet konkurrerer med import, også kalt importkonkurrerende næringer.

Konkurs

En bedrift blir konkurs når den ikke lenger er likvid og eieren eller en eller flere kreditorer forlanger konkurs. Ved en konkurs blir bedriftens aktiva solgt og utbyttet blir delt mellom kreditorene.

Konsekvensetikk

Når man skal vurdere om ei handling er riktig eller gal, god eller dårlig, så ser man på konsekvensene av handlingen. Hvis konsekvensene er gode så er handlingen god og omvendt hvis konsekvensene er dårlige.

Konstant skalautbytte

Konstant skalautbytte vil si at produksjonen øker i takt med økningen i innsatsfaktorene. Se også skalautbytte.

Konsum

I makroøkonomien det samlede forbruk av konsumgoder i landet. Består av offentlig konsum pluss privat konsum. Vi kan litt lettvint skille mellom privat og offentlig konsum ved å si at det man betaler selv, er privat konsum, det som det offentlige betaler, er offentlig konsum.

Konsumentoverskudd

En kjøpers betalingsvillighet minus beløpet kjøperen faktisk betaler. I markedet lik arealet under etterspørselskurven og over prislinjen.

Konsumentpris

Den pris konsumentene betaler.

Konsumentsuverenitet

En antagelse om at den enkelte konsument best vet hvilken Nytte hun har av forskjellige goder.

Konsumfunksjonen

En sammenheng som viser de faktorene som bestemmer det private konsumet, for eksempel en sammenheng mellom konsum og privatdisponibel inntekt C = C(R – T). Når den gjelder for et land, kalles den makrokonsumfunksjonen.

Konsumkapital

Realkapital som yter tjenester direkte: boliger (privat konsumkapital), skoler, sykehus eventuelt. (offentlig konsumkapital).

Konsumprisindeksen (KPI)

Den vanligste måten å måle prisnivået på. Konsumprisindeksen måler hva det koster å kjøpe en kurv med varer og tjenester som mat, boligtjenester, klær, helsetjenester etc som den typiske, representative familie forbruker. Hvert gode veies med den andel utgifter godet utgjør av familiens budsjett. Inflasjonen måles som endring i KPI fra et år til det neste.

Kontanter

Sedler og mynter i omløp

Kontantkvoten

Andelen av innskuddsmassen som publikum ønsker å sitte med i kontanter.

Kontantstønad

Ytelser fra folketrygden i form av penger.

Kontrakt

Vanligvis en skriftlig utformet avtale.

Kontraktiv finanspolitikk

Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Se også finanspolitikk.

Kontraktiv pengepolitikk

Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon av pengemengden eller renteøkning. Se også pengepolitikk.

Konstant utbytte med hensyn på skalaen

Betyr at prosentvis produksjonsøkning er like stor som den prosentvise økning i innsatsfaktormengdene. Dvs at en dobling av faktormengdene gir en dobling av produksjonen.

Kontrollmiljø

Kontrollmiljø er en del av den interne kontrollen og omfatter styrings- og ledelsesfunksjonene samt holdningene, bevistheten og handlingene til ledelsen og de som har overordnet ansvar for styring og kontroll med hensyn til foretakets interne kontroll og dens virksomhet i foretaket.

Kooperativt spill

Spill hvor partene kan inngå bindende kontrakter som gjør det mulig å planlegge felles strategier.

Koppskatt

En skatt fra privat sektor til det offentlige som er en fast sum per innbygger også kalt koppskatt, det vil si skatt per hode (av tysk: kopf = hode), rundsumskatt og lumpsumskatt. Siden skatteyteren gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir fastsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Samme som fastsumskatt.

Kort rente

Kort rente er renten på gjeld med kort løpetid. Se også markedsrenten.

Kort sikt

En tidsperiode som er så kort at bare noen variabler endrer seg, vanligvis 1-2 år. I en produksjonsprosess: Den tidsperioden da de faste produksjonsfaktorene ikke kan endres, men utnyttelsen av faktorene kan varieres. I makroøkonomien: En tidsperiode som er så kort at priser, lønnsavtaler, skattesatser eller forventninger ikke kan tilpasse seg fullstendig.

Kortsiktig gjeld

Gjeld som forfaller innen ett år.

Kortsiktig lån

Brukes vanligvis om forbrukslån i bank eller annen forbrukskreditt. Normal løpetid er fra ett til fem år.

Kostnader

Verdien av alt en produsent må gi opp for å produsere et gode.

Bedriftøkonomisk: Forbruk av varer og tjenester vurdert i penger.

Kostnadsbestemt inflasjon

Inflasjon som oppstår på tilbudssiden i økonomien f.eks pga økte råvarepriser, økte lønninger eller produktivitetsnedgang.

Kostnadseffektivitet

Betegner at et mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

Kostnadsfunksjonen

En funksjon som viser hvorledes bedriftens kostnader varierer med produktmengden når produktmengden blir fremstilt på den billigste måte ved de gitte faktorprisene og den gitte produksjonsteknikk.

Kostnadsinflasjon
(cost-push inflation)

En økning i det generelle prisnivå som følge av økte produksjonskostnader som produsentene prøver å velte over på forbrukerne ved å øke prisene. De økte kostnadene kan for eksempel skyldes at lønningene gjennomgående stiger raskere enn produktiviteten, eller sterk økning i prisen på en råvare.

Kostnadslinjen (isokostlinjen)

En linje i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som innebærer de samme kostnader for produsenten.

KPI-JAE

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energipriser. Indikator for kjerneinflasjonen. Se også kjerneinflasjon.

Kreditt

Høgre siden av en konto

Kredittmarkedet

Samme som pengemarkedet.

Kredittmultiplikatoren

Samme som pengemultiplikatoren. Forholdet mellom endring i basispengemengden og endringen i mengden av bankpenger. Økes basispengemengden øker bankenes utlån til publikum. Den samlede pengemengdeøkning vil være større enn økningen i basispengemengden pga en multiplikatoreffekt: For det første vil bankene ikke sitte på de pengene de låner av sentralbanken – de låner de videre ut til oss. Når vi låner penger bruker vi de på ulike varer og tjenester og mottakerne av dette vil ikke legge disse under hodeputen. De setter deler av det inn i banken. Banken holder noe av innskuddene igjen i form av reserver, men låner resten ut igjen og vi får ny runde med innskudd og utlån osv. Anta f.eks at basispengemengden øker med 1 mrd. Hvis vi, etter at effektene har slått seg til ro, har fått en økning i pengemengden på 15 mrd sier vi at kredittmultiplikatoren er 15.

Kredittor

En som man skylder penger til.

Kreditttid

Tida mellom kjøp og betaling ved kredittkjøp.

Kredittkjøp

Kjøp hvor betalingen av kjøpesummen, eller deler av den, blir utsatt.

Kronekurs

Uttrykker verdien av den norske kronen i forhold til andre lands valutaer (for eksempel hvor mange US-dollar vi får for én krone, eller rettere: hvor mange US-dollar én krone koster). Kronekursen stiger når etterspørselen etter kroner øker. Kronekursen er den inverse verdi av valutakursen og kronekurs beveger seg derfor motsatt av valutakurs.
Se valutakurs.

Krysspriselastisiteten

Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på et annet gode endres med én prosent, cet. par.

Kunnskapskapital

Kunnskap og kompetanse som menneskene (arbeidskraften) opparbeider seg gjennom utdannelse. Akkurat som for realkapital, utsettes kunnskapskapital for kapitalslit. Satsing på forskning og utdannelse opprettholder og øker kunnskapskapitalen over tid. Også kalt menneskelig kapital (human capital).

Kurspolitikk

Se valutapolitikk.

Kurtasje

Provisjon eller godtgjørelse til fonds- og aksjemegleren ved omsetning av aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer. Både kjøper og selger betaler kurtasje.

Kvantitetsteorien

En teori som sier at dersom pengenes omløpshastighet er konstant og reelt nasjonalprodukt ligger fast lik potensielt nasjonalprodukt (eventuelt lik nasjonalproduktet ved full sysselsetting) så følger det av omsetningsligninger (MO = PR) at prisnivået vil være proporsjonalt med pengetilbudet. Teorien hevder at endringer i pengemengden fører til endringer i nominelle utgifter. Teorien hevder at folk etterspør penger kun til transaksjonsformål. Samtidig antar den at pengetilbudet M er fastlagt av sentralbanken.

L

Lager

Enhver ledig ressurs som har økonomisk verdi. Enhver beholdning eller mengde som det er forventen en etterspørsel fra i fremtiden.

Lagerbudsjett

En tallfestet beskrivelse av mengder og priser for planlagt lagerhold for ferdigvarer, halvfabrika og råvarer.

Lagerholdskostnader

En betegnelse innenfor lagerteorien på rentekostnadene som kommer som følge av kapitalbindingen i matrialer og varer på lager.

Lagerkostnader

I motsetning til lagerholdskostnader så er dette kun konkrete kostnader knyttet til selve lagerholdet. Vi snakker om kostnader ved å opprette og drifte et lagersystem som for eksempel husleie, forsikring, lys, varme, lønninger, it-systemer osv.

Lagerreserve

Differansen mellom den virkelige og bokførte verdien for varer på et lager. I utgangspunktet skal denne verdien enten være positiv eller null, da det ellers vil oppstå en nedskrivningsplikt i regnskapet. Dette er en av flere skjulte reserver i regnskapet som en skal være klar over. I dårlige tider benytter bedrifter seg gjerne av slike reserver, f.eks. ved å bygge ned varelageret. 

Laissez-faire

(løst oversatt: «la oss være») Det syn at myndighetene bør blande seg minst mulig i den økonomiske aktivitet. Økonomisk-politisk oppfatning med tilknytning til den klassiske økonomiske liberalismen. Statsmakten bør ikke gripe inn i varemarkedene eller produksjonsmarkedene, men overlate ressursfordelingsproblemene til private virksomheter og husholdningene i overensstemmelse med deres egne interesser.

Lang rente

Den lange rente, som er renten på penger bankene låner gjennom obligasjonsmarkedet (kapitalmarkedet). Se også markedsrenten.

Lang sikt

Det heter ”på lang sikt”, eller bedre, ”i det lange løp”, men ikke ”på sikt”. Lang sikt er lengre enn kort sikt.

Langsiktig fordring

Fordringer som forfaller til betaling tidligst etter ett år. 

Langsiktig gjeld

Gjeld som forfaller lengre enn ett år fram i tiden.

Langsiktig kapital

Den delen av kapitalen i en bedrift som hverken er kortsiktig gjeld eller egenkapital. 

Lange løp

(Lang sikt) Tidsperioden fra og med at de faste produksjonsfaktorene kan endres.

Lavkonjunktur

En situasjon der faktisk BNP er lavere enn normalt BNP, dvs at vi ligger under trendkurven.

Leasing

En finansieringsform for leie av maskiner, biler og annet kapitalutstyr. Leasing er et alternativ til kjøp og gjør det mulig å skaffe kostbart utstyr ofte uten kontantbetaling.

Legale monopol

Monopol som er etablert ved lov.

Leverandørgjeld

Når vi kjøper på kreditt og skal betale om for eksempel 14 dager, låner vi penger av en leverandør og pådrar oss en gjeld.

Liberalisme

En etisk/politisk oppfatning som I enkelhet kan sies å hevde enkeltindividets ret tog frihet til å forfølge sin oppfatning av det gode liv, såfremt det ikke går ut over anderes rett til det same. Liberale verdier vil derfor være nært knyttet til et frihetsbegrep som defineres ut fra de absolutte rettigheter den enkelte har til å unngå andres urettmessige inngrep i eget liv.

LIBOR

Forkortelse for London Interbank Offered Rate

LIFO

(Last In First Out) En lagervurderingsmetode som går ut på at en ser for seg at en hele tiden selger de varepartiene en har kjøpt sist. Dette medfører at en får en god beskrivels av varekostnaden, da prisene som en benytter seg av må ventes å ligge nært opptill det det vil koste å gjennanskaffe varen. Problemet ligger på vurderingen av varelageret, i et samfunn med inflasjon må vi forvente oss at vurderingen av varelageret i regnskapet stadig vil bli lavere i forhold til hva det vil koste å gjennanskaffe varelageret. Se også FIFO (First In First Out)

Ligning

Ligningsmyndighetenes beregning av hvor mye skatt en skatteyter skal betale. Beregningen skjer året etter at inntekten kom.

Ligningsverdi

Eiendoms,aksje-, obligasjonskurs eller lignende som skal oppgis på selvangivelsen, verdien som skal brukes er verdien ved kalenderårets slutt.

Likevekt

Et begrep som benyttes i økonomisk teori for å beskrive en tilstand uten tendens til forandring. Begrepet innebærer at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, enten for økonomien som helhet, det vil si at alle markedene for varer og tjenester er i likevekt samtidig (generell likevekt), eller for deler av den (partiell likevekt). I et marked som er i likevekt, vil ingen av markedsaktørene ønske å forandre sin handlemåte.

Likevekt i pengemarkedet

Tilbudet av penger er lik pengeetterspørselen. LM-kurven viser alle kombinasjoner av nasjonalprodukt og rente som gir likevekt i pengemarkedet. Skal vi ha likevekt i pengemarkedet, må tilpasningen ligge på LM-kurven.

Likevekt i produktmarkedet

Betyr at nasjonalprodukt, priser og sysselsetting fastsettes på et nivå, slik at det bedriftene er villige til å selge (aggregert tilbud, AT), akkurat svarer til det beløpet kjøperne er villige til å bruke (aggregert etterspørsel, AE). Likevekt i produktmarkedet har vi altså når aggregert etterspørsel er lik aggregert tilbud. IS-kurven viser alle kombinasjoner av nasjonalprodukt og rente som gir likevekt i produktmarkedet. Skal vi ha likevekt i produktmarkedet, må tilpasningen ligge på IS-kurven.

Likevektsledighet

Samme som naturlig arbeidsledighet.

Likevektspriser

De prisene som i teoretisk forstand gir markedslikevekt (se likevekt). Tilbud er da lik etterspørsel. Vi bruker ofte uttrykket at prisene (eller renten i lånemarkedet og lønnen i arbeidsmarkedet) klarerer markedet, og at vi da har markedsklarering. Skal en slik likevekt oppfylles, forutsettes det som oftest at prisene er fleksible.

Likviditet

I dagligtale betyr det penger, men det er egentlig betalingsevne. En person eller et foretak som er likvid, har penger nok til å gjøre opp for seg. Likvide midler, eller kortere likvider, er altså penger, innskudd på foliokonto, obligasjoner, børsnoterte aksjer og eventuelt andre verdigjenstander som malerier, skulpturer, andre samlinger, hus, eiendom og lignende. Men et objekt kan være mer likvid enn et annet. En bedrift er likvid i lovens forstand når summen av dens betalingsmidler og verdien av bedriften er større enn dens gjeld.

Likviditetsbudsjett

Et budsjett som viser pengestrømmen gjennom virksomheten eller husholdningen. Gjør det mulig å se om det til enhver tid er nok penger til å betale de løpende utgiftene.

Likviditetspreferanser

Etterspørsel etter likvide midler/ønsket beholdning av likvide midler.

Likviditetspreferansefunksjonen

Et praktfullt ord for etterspørselsfunksjonen for penger.

Livsinntekt

Den samlede inntekt som en person kan tjene i løpet av sitt livsløp.

LM-kurven

Viser de verdiene av nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i pengemarkedet.

Lock out

(Arbeidsstegning) En hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist med en fagforening.

Long position

Er man “long” i en aksje betyr dette at man er eieren av aksjene og har disse stående på sin konto. Om en eier en long position så ligger posisjonens risiko ligger i en evt. kursnedgang i underliggenhet. Gevinstpotensialet er i teorien ubegrenset.

Loven om avtagende grenseutbytte
(Gossens første lov)

Etter hvert som man øker mengden av bare en innsatsfaktor, og holder de andre innsatsfaktorene konstant, vil produksjonsøkningen bli mindre og mindre. Dvs. synkende grenseproduktiviteter for hver av faktorene.

Loven om avtagende substitusjonsbrøk

Jo mer forbrukeren allerede konsumerer av et gode, desto mindre er hun villig til å avstå av et annet gode for å få ytterligere én enhet av godet.

Loven om avtagende utbytte

En økning i en variabel innsatsfaktor (for eksempel arbeid) gitt at andre innsatsfaktorer (for eksempel land) holdes konstant, øker produktmengden (for eksempel epler). Men før eller senere vil den økte produktmengden (økningen i epler), som følge av en like stor økning i den variable innsatsfaktoren (arbeid), bli mindre og mindre.

Loven om egeninteresse

Produsentene i en markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i overensstemmelse med konsumentenes ønsker.

Loven om én pris

En vare koster det samme i en gitt valuta uansett hvor den omsettes (jfr. kjøpekraftsparitet)

Loven om fallende etterspørsel

Når prisen på et gode stiger, samtidig som alt annet holdes konstant, etterspørres mindre av godet. Se også Marshalls lov.

Lukket økonomi

Et land som ikke har økonomisk samkvem med andre land.

Lump-sum skatt

En lump-sum skatt er en skatt som er satt til et fast beløp, uten endring i skattesituasjon. Vanligvis tenker vi oss at individene i økonomien må betale en fast sum uavhengig av innteksnivå. Lump-sum skattene regnes som effektive skatter da, da de ikke virker inn på hvilke valg individene i økonomien velger, f.eks. i forhold til hvor mye en velger å jobbe. Lump-sum skatter regnes gjerne som en form for idealiserte skatter som gjerne brukes i økonomiske modeller, men som vi skjeldent finner i virkeligheten.

Lønns- og prisspiral

En “spiral” hvor lønninger og priser gjensidig påvirker hverandre, slik at prisstigning fører til lønnsøkning, og lønnsøkning fører til prisstigning.

Lønns- og trekkoppgave

Skjema som arbeidsgiveren må sende til ligningskontoret og til arbeidstakeren som sier hvor stor lønnen har vært, hvor mye som er trukket i skatt, og hva feriepengegrunnlaget utgjør.

Løpende priser

Priser som gjelder på registreringstidspunktet, det vil si dagens priser. Se faste priser.

M

Markedsrisiko

Risiko som gjelder hele markedet, ikke enkelte verdipapirer, for eksempel fra konjunkturer og politisk forhold. Kan ikke diversifiseres bort ved å fa flere verdipapirer i porteføljen. Kalles også systematisk risiko.

Makrokonsumfunksjonen

En sammenheng som viser de faktorene som bestemmer det private konsumet i et land. Se også konsumfunksjonen.

Makroproduktfunksjonen

En matematisk sammenheng som viser hvordan mengden av produksjonsfaktorer bestemmer produksjonen av varer og tjenester, for eksempel R = F(N, K, Z) i det lange løp og R = f(N) på kort sikt.

Makroøkonomi

Studiet av økonomien som et hele. Makroøkonomien beskriver og forsøker å forklare det totale produksjonsnivået, samlet sysselsetting, prisnivået og handelen med andre land. Makroøkonomien befatter seg altså med aggregerte størrelser (aggregere = samle, slå sammen). Makroøkonomien er også opptatt av hvordan de forskjellige sektorene i økonomien, som den private sektor, den offentlige sektor og utlandet, ”oppfører” seg. Makroøkonomien befatter seg ikke med individuell atferd. Makroøkonomien studerer altså skogens karakter, uavhengig av trærne som utgjør skogen. Se mikroøkonomi.

Makroøkonomisk likevekt

Har vi når vi har likevekt i produktmarkedet og pengemarkedet samtidig, det vil si der IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre.

Makroøkonomiske størrelser

Sammenslåtte (aggregerte) økonomiske størrelser, slik at disse gir uttrykk for hele samfunnets økonomi. Eksempel: total inntekt, total produksjon, totalt forbruk, total sysselsetting eventuelt.

Maksimalpris

Samme som pristak. En øvre grense for prisen på et gode. Må settes lavere enn den uregulerte markedsprisen for at den skal være effektiv.

Marginal alternativkostnad

Alternativkostnad for å øke produksjonen med én enhet (egentlig å øke ressursbruken med én enhet). Alternativkostnaden på marginen faller under visse betingelser sammen med tilbudskurven.

Marginal betalingsvillighet

Betalingsvillighet for en ekstra enhet av et gode.

Marginal importtilbøyelighet

Sier hvor mye importen øker når nasjonalproduktet øker med én krone.

Marginal konsumtilbøyelighet (MKT)

Sier hvor mye av hver ny krone i disponibel inntekt som brukes til konsum.

Marginal sparetilbøyelighet (MST)

Den andel av én ekstra krone i disponibel inntekt som spares (merk at per definisjon er MST = 1 – MKT).

Marginal substitusjonsbrøk (i konsumet)

Viser antall enheter av et gode som en forbruker er villig til å avstå for å oppnå én enhet av et annet gode uten at nytten endres.

Marginal substitusjonsbrøk (i produksjonen)

Viser hvor mye mer man må bruke av en produksjonsfaktor for å opprettholde produksjonen når man reduserer bruken av en annen faktor med én enhet.

Marginal teknisk substitusjonsrate

Sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant.

Marginalprising

Pris settes lik grensekostnad.

Marginalskatt

Angir hvor stor del av den siste tjente kronen som skal betales i skatt.

Marginal transformasjonsrate

Hvor mye man må redusere produksjonen av et gode for å kunne produsere én enhet til av et annet gode.

Marked

Et marked er et reelt sted (for eksempel Oslo Børs) eller et fiktivt sted (for eksempel bilmarkedet) hvor alle tilbud av, og all etterspørsel etter, en vare eller en tjeneste konfronteres.

Markedsandel

Den delen av et marked som en bedrift eller et produkt har.

Markedsimperfeksjoner

Se markedssvikt.

Markedsklarering

Når prisen på et gode er slik at alle som vil selge, og alle som vil kjøpe, får innfridd sine ønsker. Se også likevektspriser.

Markedskonkurranse

Har vi når det er mange kjøpere og mange selgere i markedet, slik ingen av dem er store nok til å påvirke prisen.

Markedslikevekt

I et marked som er i likevekt, vil ingen av markedsaktørene ønske å forandre sin handlemåte. Se også likevekt.

Markedsmakt

En selger har markedsmakt hvis hun profitabelt kan ta en pris høyere enn grensekostnaden.

Markedsmessig bytteforhold

Hva vi i markedet går glipp av av det ene godet hvis vi kjøper én enhet til av et annet gode. Dette er uttrykt ved prisforholdet mellom to goder.

Markedspris

Den prisen som dannes i markedet.

Markedsrenten

Den rente som i et perfekt kapital- eller pengemarked gir likevekt mellom pengetilbudet og pengeetterspørselen. Ofte betegnelse på den effektive rente på rentebærende obligasjoner. Vi skiller mellom den korte rente, som er rente på lån med kort løpetid, det vil si pengemarkedsrente med kort bindetid, som kan være alt fra én dag til ett år, og den lange rente, som er renten på penger bankene låner gjennom obligasjonsmarkedet (kapitalmarkedet), og som i Norge vanligvis måles ved rente på statens tiårige statsobligasjon, kalt tiåringen.

Markedssvikt

Avvik fra frikonkurranseforutsetningene som gjør at markedet ikke fungerer perfekt. Dermed får man en fordeling av ressursene som ikke er optimal.

Markedsøkonomi

Kjennetegnes ved at priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning.

Marshalls lov

(loven om fallende etterspørsel)

Når prisen på et gode stiger, samtidig som alt annet holdes konstant, etterspørres mindre av godet. (Etter den engelske økonomen Alfred Marshall (1842–1924).)

Medkonjunkturpolitikk

Medkonjunkturpolitikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene. Se også konjunkturpolitikk.

Meldeplikt

Plikt for styremedlemer, ledende ansatte, medlemmer av bedriftens kontrollkonité eller revisor har om å melde fra til Oslo Børs om handel med verdipapirer i selskapet som de har tilknytting til. Se verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 kapittel 3.

Menneskelig kapital

Kunnskap og kompetanse som menneskene (arbeidskraften) opparbeider seg gjennom utdannelse og erfaring.Se kunnskapskapital.

Menykostnader

Kostnader forbundet med arbeidet med å endre prisene.

Merkantilisme

Filosofi som legger vekt på betydningen av overskudd i handelsbalansen som et middel til å samle nasjonal rikdom og makt.

Merkevarer

Produkter som stort sett dekker de samme behov men som er litt forskjellige.

Merverdiavgift

Avgift til staten som blir lagt på merverdien som hver produsent eller selger klarer å tillegge varen eller tjenesten. Slutbrukerene/konsumentene betaler dermed en avgift som utgjør 25% av det varen koster til staten. Dette blir da en avgift på forbruk.

Mikroøkonomi

Studiet av de mindre bestanddelene i økonomien. Mikroøkonomien studerer det enkelte foretak og den enkelte husholdning eller det enkelte individ, og forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. Se makroøkonomi.

Miljøavgift

Offentlig avgift som skal ha som virkning å forbedre miljøet. F.eks. CO2 avgift og avgift på engangsemballasje. Ment å kompensere for kostnaden samfunnet har ved den negative virkninger forbruket av det underliggende godet har på miljøet. Den kostnaden kan være globaleklimaendringer, lokale klimaendringer som svevestøv, forsøpling, støy, forurensning av vann osv.

Miljøøkonomi

Miljøøkonomi er et underfelt av økonomifaget hvor en er opptatt av å se på de økonomiske effektene av nasjonal eller lokal miljøpolitikk.

Mindreverdig gode

Et gode det etterspørres mindre av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er negativ.

Minimumspris

Samme som prisgulv. Den lavest tillatte pris på et gode. Må settes over den uregulerte markedsprisen for at den skal være effektiv.

Minstefradrag

Beløp som lønnstakere og pensjonister kan kreve fratrukket inntekten ved ligningen i steden for faktiske utgifter knyttet til inntektservervet.

Misligheter

Begrepet misligheter benyttes om tilsiktede handlinger utført av en eller fleire personer innen ledelsen, ansatte eller av andre, som medfører feilinformasjon i regnskapet.

Modell

En forenklet representasjon av virkeligheten, ofte ved hjelp av ligninger eller diagrammer (grafer).

Modigliani-Miller-hypotesen

Hypotesen tar for seg konsekvensene av å endrre på gjeldsandelen i den enkelte virksomhet. Den forutsetter et perfekt kapitalmarked. Hypotesen går ut på at virksomhetens samlede verdi ikke endrer seg når man varierer gjeldsandelen.

Monetarisme

Teori som hevder at endringer i pengetilbudet er hovedårsaken til økonomiske svingninger, og som derfor mener at et stabilt pengetilbud også vil føre til en stabil økonomi.

Monetære base

Se basispengemengden.

Monopol

En bedrift som er eneselger av et produkt det ikke finnes substitutter for.

Monopolgevinst

Økt produsentoverskudd som følge av monopolisering.

Monopolistisk konkurranse

Et marked hvor foretakene har fri adgang og hver produserer sitt eget merke eller en versjon av et differensiert produkt.

Monopsoni

Et marked hvor det kun er én etterspørrer.

Moral

De meninger om hva som er godt og riktig, tillatt og forkastelig som du legger til grunn når du vil styre din egen og bedømme andres livsførsel.

Moralsk hasard

Det at aktør 1 ikke kan observere hva en aktør 2 gjør, der dette er avbetydning for aktør 1.

Motkonjunkturpolitikk

Betegnelse på offentlige tiltak som har til hensikt å utjevne konjunktursvingningene. Se også konjunkturpolitikk.

Multiplikator

Et begrep i makroøkonomien som sier hvor mye en endogen variabel endrer seg når en eksogen variabel endrer seg med én enhet, for eksempel hvor mye nasjonalproduktet endrer seg når autonom aggregert etterspørsel endrer seg med én krone, kalt inntektsmultiplikator, eller hvor mye pengetilbudet endrer seg når basispengemengden øker med én krone, kalt pengemultiplikatoren. Det finnes mange forskjellige multiplikatorer. For eksempel kan vi snakke om multiplikatorvirkningen av en skatteendring på sysselsettingen. Dersom det ikke er tvil om hvilken multiplikator vi snakker om, sier vi altså enkelt ”multiplikatoren”. Modeller med multiplikatorer kalles multiplikatormodeller.

Multiplikatormodeller

Se multiplikator.

Multiplikatorvirkning

Ringvirkningene av en eksogen etterspørselsøkning som fortsetter etter hvert som foretak og individer gjenbruker deler av sin inntekt, og penger skifter hender i suksessive runder med utgifter. Virkningen avtar på grunn av importlekkasjen og sparelekkasjen. Se multiplikator

Mundell-Fleming-modell

Samme som utvidet ISLM-modell.

Mundell-Flemings valutakurseffekt

En av tre forklaringene på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Keynes’ renteeffekt og Pigous formueeffekt): Stigende innenlandske priser, cet par, gjør at utenlandske varer blir relativt billigere, og eksporten blir relativt dyrere, det vil si nettoeksporten går ned.

Målsoneregime

Et valutakursregime som går ut på å holde valutakursen innenfor på forhånd fastsatte svingningsmarginer, kalt målsone. Sentralbanken intervenerer da bare når kursen tangerer målsonens gulv eller tak.

M0

Summen av bankenes og pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. M0 betegnes som basispengemengden.

M1

Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter samt sektorens innestående på transaksjonskonti i Norges Bank og forretnings- og sparebanker (i norske kroner og utenlandsk valuta). Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) som umiddelbart kan konverteres til sedler og mynt eller som det kan foretas betalinger direkte fra uten at det påløper andre kostnader enn vanlige transaksjons- og etableringsgebyrer. M1 betegnes som det smale pengemengdebegrepet.

M2

Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd og banksertifikater. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet.

N

NAIRU

Det nivået på ledigheten som er forenelig med konstant inflasjon. (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment).

Naive forventninger

Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Se også forventninger.

Nash-likevekt

En situasjon der økonomiske aktører gjør de beste de kan, gitt hva konkurrentene gjør.

Nasjonalbudsjettet

Melding fra regjering til Stortinget som legges frem som St meld nr 1 i hver sesjon sammen med statsbudsjettet. Nasjonalbudsjettet gir en oversikt over den økonomiske tilstanden i landet og i andre land og den politikken som regjeringen har tenkt å føre for å realisere den utviklingen man planlegger i budsjettåret. I første halvdel av budsjettåret blir det utarbeidet et revidert nasjonalbudsjett, som redegjør for de endringene i den økonomiske politikken som vil være nødvendig i lys av den utviklingen som har funnet sted.
Jfr. nasjonalregnskapet.

Nasjonalproduktet

Se nettonasjonalproduktet.

Nasjonalregnskapet

For Norge, populært sagt et regnskap for det vi kan kalle foretaket Norge i løpet av ett år. Likevel er det en viktig forskjell mellom nasjonalregnskapet og regnskapet for et foretak: Foretaksregnskapet føres på grunnlag av omhyggelig bokføring, mens nasjonalregnskapet føres på grunnlag av forskjellige statistiske oppgaver. Nasjonalregnskapet skal gi presise definisjoner på de fleste makroøkonomiske størrelser, det skal gi en systematisk regnskapsmessig oversikt over de økonomiske forholdene i landet, og det skal gi grunnlag for makroøkonomisk budsjettering og planlegging, som blant annet kommer frem i nasjonalbudsjettet.

Naturalstønad

Ytelser fra folketrygden i form av varer eller tjenester. F.eks. behandling på sykehus og attføring.

Naturlig arbeidsledighet

Summen av friksjonsledigheten og strukturledigheten. Den ledighet vi har når bruttonasjonalprodukt er lik det potensielle, arbeidsmarkedet er i likevekt, og det ikke er noe lønns- eller prispress i økonomien. Derfor også kalt likevektsledigheten.

Naturlig monopol

Monopol oppstått i en bransje med markerte stordriftsfordeler. Tilfellet der en bedrift kan dekke hele markedets produksjon til lavere kostnader enn om produksjonen hadde vært spredd på flere bedrifter. Betegnes også som synkende enhetskostnader.

Naturressurs

En av de tre sentrale ressursene som inngår som produktiv innsatsfaktor i produksjonen. Typiske naturressurser er vannkraft, olje, malm, dyrkbar jord, skog, fisk o l.

NBBL

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er fellesorganisasjonen for norske boligbyggelag. 89 boligbyggelag står tilsluttet NBBL. Disse forvalter rundt 5000 tilknyttede borettslag med 250.000 boliger over hele landet.

NAV

Arbeids- og velferdsetaten er en norsk statlig etat under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etaten er en sammenslåing av tidligere Trygdeetaten og Arbeidsmarkedsetaten (Aetat). Etaten inngår, sammen med sosialtjenesten i kommunene, i det som i oppstartsfasen het interim Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning (NAV).

Nedgangskonjunktur

En situasjon der veksten i faktisk BNP er lavere enn trendveksten.

NEF

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er en landsomfattende organisasjon for eiendomsmeglere.

Negativ ekstern virkning

Negative eksterne virkninger er vikninger av det en gjør som har liten betydning for den enkelte, men som har negative virkninger for selskapet som helhet. Ekempel på dette kan være Se eksterne virkninger.

Netto(real)investering

Se realinvestering.

Nettoeksporten

Den delen av et lands betalingsbalanse som bare viser hva et land har kjøpt og solgt til resten av verden av varer og tjenester i løpet av en viss tid. Lik verdien av eksport minus verdien av import, også kalt handelsbalansen. Se driftsbalansen.

Nettofinansinntekten

Summen av netto renteinntekter og netto aksjeutbytte i et land. Betrakter vi en lukket økonomi, er nettofinansinntekten lik null. Det du har i renteinntekter, må en annen ha som renteutgifter. Samlet vil derfor renteinntekter minus renteutgifter i en lukket økonomi være null. Tilsvarende gjelder for aksjeutbytte. I en åpen økonomi må vi også ta med renter, aksjeutbytte og lignende fra utlandet til Norge, minus renter, aksjeutbytte og lignende fra Norge til utlandet.

Nettofinansinvestering

Endring i landets finanskapital, og svarer til driftsbalansen overfor utlandet.

Nettoformue

Eiendeler minus gjeld.

Nettokapitalflyt

Se kapitalflyt.

Nettolønn

Det du får utbetalt av en arbeidsgiver etter at skatten er trukket fra. Bruttolønn minus skatt.

Nettonasjonalproduktet (NNP)

Et mål på den samlede verdiskapning i et land i løpet av ett år. Kan også tas som uttrykk for inntekt fra norske produksjonsfaktorer, og er lik verdien (til markedspris) av produksjonen i alle foretak fratrukket vareinnsats og kapitalslit. Se også bruttonasjonalproduktet.

Nettorealinntekten

Verdien av den vare- og tjenestestrøm landet produserer.

Nettverkseksternalitet

Betegner situasjoner der en persons etterspørsel etter et gode avhenger av hvor mange andre som har godet.

NHH

Norges Handelshøyskole er landets mest anerkjente vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag.

NHO

NHO er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. Det er hovedsakelig bedrifter i den private sektoren som kan bli medlem i NHO. Bedrifter som eies av staten eller kommunene kan bare bli medlemmer om de jobber under vanlige konkurransemessige vilkår. Bedriftene utgjør ca. 450 000 arbeidsplasser, og samlet bidrar NHOs medlemsbransjer med ca. 40 % av den økonomiske verdiskapningen i Norge.

NIBOR

Forkortelse for Norwegian Interbank Offered Rate.

Nominell appresiering

En styrking av den nominelle valutakurs. Hvis vi den ene dagen betaler 7,8 kr pr euro og den andre dagen 7,9 kr pr euro har vi hatt en nominell appresiering av euroen.

Nominell depresiering

En svekkelse av den nominelle valutakurs. Hvis vi den ene dagen betaler 7,8 kr pr euro og den andre dagen 7,7 kr pr euro har vi hatt en nominell depresiering av euroen.

Nominell rente

Lånerente: Det vi betaler i renter for å låne penger (pålydende rente). Effektiv rente er summen av alle låneutgifter i prosent av lånet og uttrykker de virkelige låneutgifter. Obligasjonsrente: Renteinntekten i prosent av obligasjonens pålydende. Effektiv rente er renteinntekten i prosent av kjøpekursen. Realrenten er nominell rente minus prisstigning og eventuelt korrigert for skattefradrag.

Nominell valutakurs

Prisen på en utenlandsk pengeenhet uttrykt i hjemlandets pengeenhet.

Nominelle størrelser

I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i løpende priser.

Nominelt BNP

BNP målt i løpende priser, se bruttonasjonalprodukt.

Norges Bank

Sentralbanken i Norge. Har oppgaver som å sette styringsrenten for å oppnå inflasjonsmålet, sørge for finansiell stabilitet i Norge og forvalte Statens pensjonsfond ultand.

Normalavkastning

En situasjon der man får en avkastning på innskutt kapital og arbeidskraft som er like stor som den avkastningen man ville få ved å investere i andre prosjekter i samme risikoklasse.

Normalberetning

Normalberetnig er en revisjonsberetning med positiv konklusjon om regnskapet, om ledelsens oppfyllelse av sine plikter og om innholdet i årsberetningen, og utan forbehold eller presiseringer foreligger.

Normalform

En fremstillingsform av et spill også betegnet som en spillmatrise. Denne viser hvilken pay-off spillerne får som resultat av ulike kombinasjoner av spillernes handlinger.

Normal profitt

Se profitt.

Normalt gode

Et gode det etterspørres mer av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er positiv.

Normativ økonomi

Tar utgangspunkt i hvordan ting bør være, for eksempel: Hvordan bør inntektsfordelingen være? Normativ økonomi spør om det økonomiske resultat er godt eller dårlig, og om det kan gjøres bedre. Se positiv økonomi.

Normbasert etikk

Når man skal vurdere om ei handling er riktig eller gal, god eller dårlig, så vurderer man handlingen i forhold til en norm. De 10 bud i Bibelen er eksempler på normer.

Null-sum spill

Et spill der summen av deltagernes gevinster og tap er lik null.

Nykeynesianisme

En økonomisk retning som ikke forutsetter stive priser, men som er opptatt av om slike stivheter kan utledes fra rasjonell individualistisk adferd, det vil si realistiske mikroøkonomiske forutsetninger.

Nyklassisk teori

En økonomisk retning som forutsetter at folk bruker all tilgjengelig informasjon når de former sine rasjonelle forventninger om økonomiske variabler.

Nytte

Hver vare eller tjeneste som tilfredsstiller et behov hos et individ, har nytte for individet. Summen av nytten av alle varer og tjenester som gir nytte til individet, er individets totale nytte.

Nyttekostnadsanalyse

Analyse som sammenligner samfunnsøkonomisk nytte og samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med gjennomføringen av et kollektivt gode.

Næringsinntekt

Inntekt fra egen næringsvirksomhet.

Nærstående parter

To parter er nærstående parter dersom den ene part har bestemmende eller betydelig innflytelse på foretakets strategi eller operative valg.

Nøytralelastisk

En variabel endres med 1% når en annen variabel øker med 1%.

Nøytralisering

Det at myndighetene, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, holder pengemengden konstant når de gjennomfører finanspolitiske tiltak.

Nøytral rente

Den rente som er forenelig med normalt BNP.

Nåverdi

Dagens verdi av fremtidige kontantstrømmer neddiskotert med en gitt rentesats.

Nåverdimetoden

Investeringskalylemetode for å beregne lønnsomheten av en investering.

O

Obligasjon

Et skriftlig gjeldsbevis. Enhver som besitter en obligasjon, betraktes som eier, og kan kreve de ytelser papiret gir rett til.

Occams barberblad

Prinsippet om at irrelevante detaljer kuttes ut (etter filosofen William Occam, som virket i det 14. århundre).

Offentlig etterspørsel

Også kalt offentlige utgifter til (kjøp av) varer og tjenester, det vil si utgifter som finansieres over statsbudsjettet, og som stort sett går til å dekke statsforvaltningens utgifter: utgifter til universiteter, høyskoler, veier, sykehus og andre helsetjenester o l. Er lik summen av offentlig konsum og offentlig investering. Én av fire komponenter i samlet etterspørsel (aggregert etterspørsel) i produktmarkedet, og ett av de to sentrale virkemidlene i finanspolitikken.

Offentlig forbruk

Samme som offentlig konsum, se også offentlig etterspørsel.

Offentlige overføringar

Stønader fra det offentlige. Trygdestønader og subsidier til næringslivet er de viktigste overføringene.

Offentlig forretnigsvirksomhet

Foretak som eies av staten, fylkeskommuner og kommuner og som produserer varer og tjenester som de selger. F.eks. StatoilHydro, NSB,Posten, osv.

Offentlig forvaltning

All offentlig virksomhet som verken er lovgivning eller offentlig forretningsvirksomhet.

Oligopol

Et marked med få store tilbydere som dominerer markedet. Hver og en av tilbyderne har så stor markedsandeler at de har mulighet til å endre prisene.

Omløpsmidler

Driftsmidler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, for eksempel varebeholdning, kundefordringer, kontantbeholdning, bankinnskudd og postgiroinnskudd.

Omsetningsligningen

En identitet som sier at pengemengde multiplisert med pengenes omløpshastighet alltid vil være lik nominelle utgifter (det vil si lik nasjonalproduktet målt til markedspris). P∙T = M∙V der P = Prisnivå, T = transaksjonsvolum (formuleres alternativt med BNP i stedet for transaksjonsvolum) M = Pengemengde og
V = pengenes omløpshastighet.

Omsettelige kvoter

Kvoter for utslipp av forurensende stoffer, produksjon av forurensende produkter, tilgang til en allmenning/fellesressurs, som kan omsettes.

Omstillingsledighet

Se strukturledighet.

Onde

Noe vi foretrekker mindre av fremfor mer av.

Oppblåste kostnader

(X-ineffektivitet) Kostnader et monopol beregner seg ved å bruke deler av inntekten på innsatsfaktorer som strengt tatt ikke er nødvendige for produksjonen, som luksuriøse kontorer, dyre firmabiler og lignende.

Oppgangskonjunktur

En situasjon der veksten i faktisk BNP er større enn trendveksten.

Optimal

Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes mål i størst mulig grad blir oppfylt.

Optimalisere

Bestreber vi oss på å gjøre det best mulige ut av situasjonen, sier vi at vi optimaliserer. Et annet godt norsk ord for det samme er økonomisere. Å økonomisere eller optimalisere betyr altså å gjøre noe best mulig. (Å økonomisere betyr i dagligtale noe annet, nemlig å være sparsom eller å forvalte klokt. Som så ofte ellers legger vi noe annet, og mer presist, i begrepene når de anvendes innen en vitenskap).

Optimal strategi

Den strategi som maksimerer spillerens forventede pay-off.

Optimalt valutaområde

Et område med land som ikke lider noe velferdstap ved å bruke én felles valuta.

Out-of-the-money option

For en kjøpsopsjon så vil dette si at markedsverdien vor det underliggende objektet er lavere enn utøvelseskursen.

Overføringer

Overføringer fra det offentlige til personer (trygder) og bedrifter (subsidier).

Overnormal profitt

Se profitt.

Overopphetet økonomi

En økonomi er overopphetet hvis samlet etterspørsel overstiger produksjonskapasiteten, det vil si potensiell produksjon.

Overprising

Når et foretak, på grunn av markedsmakt, krever en pris over grensekostnad.

Overskudd

Samme som profitt. Inntekter minus kostnader

P

Pantelån

Langsiktig lån mot sikkerhet(pant) i fast eiendom, maskiner, varelager eller kundefordringer. Om pantsetter(debitor) ikke overholder sine forpliktelser har panthaver(kreditor) rett til å søke dekning i pantobjektet f.eks. ved å selge det.

Pantobligasjon

Pantebrev der pantsetteren erklærer å skylde et bestemt beløp og hvor det også står hva som er pant for gjelda.

Paradigme

Et samstemt vitenskapelig fellesskap. Et paradigmeskifte er en radikal omveltning der et nytt forskerfellesskap overtar for det gamle og hvor disse to fellesskapene ikke kan forstå hverandres verdisyn og virksomhet i mer enn begrenset utstrekning og derfor er usammenlignbare.

Pareto-forbedring

En situasjon der én eller flere får det bedre uten at andre får det verre.

Pareto-optimalitet

En allokering der vi ved å endre på allokeringen ikke kan gjøre det bedre for én uten at andre får det verre.

Partiell likevekt

Likevekt i ett enkelt marked. Se likevekt.

Pay-off

Utfall av et spill. Behøver ikke være uttrykt i penger.

Pay-out ratio

Utrykk i aksjemarkedet som benyttes for å beskrive hvor stor andel av overskuddet som selskapet betaler tilbake til sine eiere i utbytte.

P/E

Forkortelse for Price/Earnings. Det er aksjekursen delt på et selskaps overskudd etter skatt pr. aksje.

Pengeholdende sektor

Pengeholdende sektor består av publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger) samt andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter.

Pengeillusjon

Lider den av som tror hun er blitt rikere når nominell inntekt går opp uten at realinntekten er endret.

Pengemarkedet

Med pengemarkedet forstår vi som regel markedet for kortsiktige fordringer på større beløp med løpetid inntil ett år. Pengemarkedet viser tilbud av, og etterspørsel etter penger i publikumssektoren (husholdninger, bedrifter og kommuner). Pengemarkedet består igjen av en rekke delmarkeder. Vi har markedet for derivater (swap-markedet), markedet for opsjoner, markedet for gjeldsbrev (for eksempel sertifikater utstedt av offentlig eller privat sektor) og det rene kronemarkedet. Det er vel dette siste de fleste umiddelbart tenker på når vi snakker om pengemarkedet. I pengemarkedet regner vi med fem finanssektorer (aktører): Norges Bank, staten (inklusive statsbankene), private banker, publikum og utlandet. Norges Bank er en viktig aktør med sine instrumenter, som for eksempel dagslån, F-innskudd, F-lån, gjenkjøpsavtaler og styringsrentene, det vil si foliorenten og døgnlånsrenten. I pengemarkedet kjøper og selger man penger til en pris: renten. Tilbudet av penger bestemmes av Norges Bank, mens etterspørselen bestemmes av hva publikum ønsker å holde i transaksjonskassen, i sikkerhetskassen og i spekulasjonskassen.

Pengemarkedsfond

Pengefond eller sameie som tar i mot penger fra publikum og investerer dem videre i kortsiktige verdipapirer.

Pengemengden

Egentlig publikums pengemengde: husholdningene og bedriftenes kontanter pluss deres innskudd i private banker. Se også M0, M1 og M2.

Pengemultiplikatoren

Viser hvor stor økning vi får i pengemengden når basispengemengden øker med én krone. Se multiplikatoren.

Pengenes nøytralitet

At produksjonen ikke påvirkes av endringer i pengemengden.

Pengenes omløpshastighet

Antall ganger pengene skifter hånd i løpet av ett år. Se omsetningsligningen.

Pengeplassering

Betengelse på investering i eiendom, aksjer eller andre verdipapirer med den hensikt å få avkastning. 

Pengepolitikk

Utøves av Norges Bank på vegne av regjeringen. Pengepolitikken er en del av stabiliseringspolitikken. Sentralbanken bruker renten og endring i pengemengden som virkemidler i utøvelsen av pengepolitikken. Begge kan ikke brukes samtidig på grunn av den binding det er mellom dem i pengemarkedet. Endringer i pengemengden beveger renten opp eller ned og påvirker derved etterspørselen etter maskiner og lignende (investeringene). Pengepolitikken kan ha en viktig effekt både på faktisk og potensielt BNP. Kan også omfatte valutapolitikken, og valutakursen blir da et virkemiddel dersom man operer med et fastkursregime. Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon av pengemengden eller renteøkning.

Penger

Noe som alminnelig aksepteres som betalingsmiddel. Vanligvis tenker vi på ”kæsj”, det vil si sedler og mynter produsert av sentralbanken. Utvidede begrep kan også omfatte bankpenger, det vil si betaling blant annet med kort, sjekk og giro.

Pengetilbudet

Den disponible mengde likvider eller penger i den private sektor på et bestemt tidspunkt. Mengden av likvider bestemmes av myndighetene, og det er sentralbanken som produserer pengene. Men også bankvesenet ”produserer” penger eller likvider. Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. Det offentlige kan imidlertid påvirke denne typen likviditetsskaping på ulike måter. I våre modeller antar vi at tilbudet av penger er bestemt av forhold som ligger utenfor modellen, det vil si at de er eksogent bestemt. Pengetilbudet oppfatter vi altså som eksogent. Se pengemarkedet.

Pengeunion

En overenskomst mellom suverene stater om å bruke en felles valuta.

Pengeverdi

Samme som kjøpekraft.

Pengeøkonomi

Pengeøkonomi, handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. Se også realøkonomi.

Pensjonsfond

Fond der innskudd blir satt til side og benyttet til pensjonsutbetalinger.

Pensjonsforsikring

Kollektiv pensjonsforsikring ordning som benyttes av private og offentlige arbeidsgivere som en pensjonsordning for sine ansatte.

Privat pensjonsforsikring kan tegnes av enkeltpersoner som ønsker en høyere pensjon enn det de får gjennom folketrygden og gjennom kollektive ordninger.

Det som karraktriserer en pensjonsforsikring i forhold til en pensjonssparing er at ved dødsfall så bortfaller rettighetene i ordningen. Rettigheten til den som dør fordeles da på alle de resterende i ordningen slik at en vil fortsette å få utbetalt pensjon ved et langt liv, mens en pensjonssparing vil gå tom.

Pensjonsgivende inntekt

Inntekt som danner grunnlag for pensjonsopptjening. I hovedsak arbeidsinntekt, men også ytelser som kommer i steden for arbeidsinntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sykepenger osv..

Pensjonstrekk

Trekk i lønn av frivillig eller tvungent pensjonsinnskudd.

Perfekte substitutter

Goder som kan erstatte hverandre i et fast bytteforhold.

Perfekt komplementære goder

Goder som konsumeres i et fast forhold til hverandre som f.eks ski og staver.

Perfekt uelastisk etterspørsel

Konsumentene vil kjøpe et gitt kvantum av et gode uavhengig av prisen på godet.

Personinntekt

Uttrykk som brukes i forbindelse med skattligningen: Inntekt av personlig utført arbeid og av de fleste typer næring. Det gies ikke fradrag når denne inntekten beregnes. Den gir grunnlag for rett til pensjon. Trygdeavgift og eventuelt toppskatt beregnes ut fra personinntekten.

Personlig økonomi

Økonomien til den enkelte husholdning.

Phillipskrøller

Det forhold at observasjoner av arbeidsløshet og prisstigning over tid mer eller mindre systematisk beveger seg med klokken i sløyfer eller krøller, og som viser at Phillipskurven slett ikke er stabil.

Phillipskurven

En kurve som viser en fallende sammenheng mellom prosentvis endring i lønnsnivå og arbeidsløshetsprosenten. Først utviklet av A W Phillips. I moderne toneangivende makroøkonomi mener man stort sett at den fallende sammenheng gjelder i det korte løp. I det lange løp regner man med at Phillipskurven er loddrett i punktet for naturlig arbeidsledighet.

Pigoueffekten

En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Keynes’ renteeffekt): Økningen i konsumentenes forbruk som følger når et fall i prisene øker husholdningenes kjøpekraft, slik at de føler seg rikere og følgelig bruker mer.

Pigous formueeffekt

Se Pigoueffekten.

Planøkonomi

I en (sentraldirigert) planøkonomi tar myndighetene de fleste økonomiske beslutninger, hvor de på toppen av pyramiden gir kommando nedover i systemet. Derfor kalles dette ofte kommandoøkonomi.

Plussgoder

Goder med sterke postitive eksterne virkniger: undervisning, kultur, trim.

Politiske konjunktursvigninger

Svingninger i produksjon og sysselsetting som skyldes politikernes manipulering med økonomien for å sikre stemmer. For å bli gjenvalgt øker de bevilgningene til populære formål og gir skattelette like før valg. Senere må de stramme til igjen for ikke å skade økonomien for mye, samtidig som de må bygge opp reserver til neste valg.

Politisk risiko

Faren for politisk uro og/eller endringer i lovverket som regulerer verdipapirmarkedet samt skatt på kapitalinntekter og formue.

Portefølje

Et utvalg eller beholdning av ulike investeringar.

Positiv økonomi

Tar utgangspunkt i hvordan ting er, eller hva vi må gjøre for å komme dit, for eksempel: Hva er inntektsfordelingen i Norge? Eller: Hvis vi ønsker en spesiell inntektsfordeling, hvordan skal vi nå den?
Se normativ økonomi.

Positive eksterne virkninger

Se eksterne virkninger.

Post hoc-fellen

Egentlig er det fullstendige latinske uttrykket ”post hoc, ergo propter hoc”, som betyr ”etter dette, altså på grunn av dette”. Det er betegnelsen på den logiske feilslutning som antar at fordi B kommer etter A i tid, så er B også forårsaket av A.

Postordresalg

Salg gjennom postverket av varer ut fra katalog direkte til forbrukere.

Potensiell produksjon

Samme som potensielt BNP.

Potensielt BNP

Bruttonasjonalprodukt ved full utnyttelse av gitt kapitalutstyr og en arbeidsledighet lik den naturlige arbeidsledighet. (til gitte arbeidsincentiver).

Potensielt nasjonalprodukt

Se potensielt BNP.

Prioritet

Fortrinnsrett ved mislighold av lån. 1. prioritet har første rett, deretter 2. prioritet og så videre.

Prisdiskriminering

Vil si å selge det samme produktet til ulik pris til forskjellige kjøpere.

Priselastisitet

Mål på hvor følsom etterspørselen eller tilbudet er overfor prisendringer. Se elastisk tilbud (etterspørsel).

Priseffekt

En av deleffektene som utgjør grenseinntekten: For å selge et høyere kvantum må man sette en lavere pris. Dette virker altså negativt inn på totalinntekten.

Priselastisiteten

Se Cournot-elastisiteten.

Pris-forbrukskurven

Se Cournot-kurven.

Prisfølsomhet

Mål på hvor følsom etterspørselen (tilbudet) er overfor prisendringer. Er prisfølsomheten stor, vil etterspørselen (tilbudet) reduseres (øke) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.

Prisgulv

Lovbestemt minstepris for et gode.

Prisindeks

Viser hvordan gjennomsnittsprisen på et utvalg varer og tjenester endres over tid. I indeksen vektlegges godene etter den økonomiske betydning de har. Se konsumprisindeksen.

Priskontroll

Offentlige regler eller lover som fastsetter prisen uavhengig av likevektsprisen. Prisen kan fastsettes som et pristak eller et prisgulv.

Prislager(prissetter)

En markedsaktør som selv kan sette prisen.

Prisledermodellen

En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket. Også kaldt Stackelberg-modellen.

Prismekanismen

Priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning.

Prisrigiditet

Se rigide priser.

Prisstigning

Se inflasjon

Prisstivhet

Et karakteristisk trekk ved oligopolmarkeder hvor bedriftene er tilbakeholdne med å endre priser selv om kostnadene eller etterspørselen endrer seg.

Pris tak

Lovbestemt makspris for et gode.

Pristiltaksloven

Lov av 1993 som har avløst den gamle prisloven. Gir Konkurransetilsynet rammer for å kontrollere priser og gjennomføre tiltak mot prissamarbeid mellom næringsdrivende.

Private equity-fond

Private equity-fond investerer i aksjer og egenkapitalinstrumenter i unoterte selskaper, det vil si ikke-børsnoterte selskaper, i motsetning til aksjefond som stort sett investerer i børsnoterte selskaper (public equity).

Privat grensenytte

Det samme som konsumentens grensenytte.

Privat konsum

Omfatter verdien av de varer og tjenester som private husholdninger kjøper i markedet. Se også konsum.

Privat sektor

Består av publikum og private banker. Den del av økonomien som ikke er offentlig sektor. Private husholdninger og private bedrifter utgjør størstedelen.

Privatdisponibel inntekt

Inntekt av arbeid og kapital som står til den private sektors rådighet. I våre makroøkonomiske modeller er privatdisponibel inntekt lik nettonasjonalproduktet fratrukket skatter. Vi ser altså bort fra finansinntekter, bistand og gaver.

Private goder

Goder karakterisert ved rivalisering og muligheter for ekskludering som f.eks mat, drikke og klær.

Private grensekostnader

Det samme som foretakets grensekostnader.

Produksjon

Omforming av ressurser for å dekke menneskenes behov nå (forbruk) eller senere (realinvestering).

Produksjonsfaktorer

(innsatsfaktor)

Arbeidskraft, realkapital og naturressurser som benyttes i produksjonen.

Produksjonsgap

Differansen mellom faktisk BNP og normalt BNP.

Produksjonskapital

Realkapital utenom boliger og varige konsumgoder og som benyttes i produksjonsprosessen for fremstilling av varer og tjenester, for eksempel maskiner og lastebiler.

Produksjonsmulighetskurve

En kurve som viser ulike kombinasjoner av to goder som kan produseres med en gitt mengde innsatsfaktorer.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endring i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. En trekker fra kjøp av varer og tjenester for videresalg, mens aktiverte egne investeringsarbeid er lagt til. 

Produkt

Vare eller tjeneste.

Produktfunksjon

En funksjon som beskriver sammenhengen mellom det som settes inn i produksjonen (produksjonsfaktorer), og det som kommer ut av produksjonsprosessen (produktet).

Produktivitet

Produksjon per innsatsfaktor for et foretak, en næring eller et land. Det kan være produksjon per enhet av en spesiell innsatsfaktor, for eksempel arbeidskraft (målt i timer, sysselsatt eller årsverk) eller det kan være total faktorproduktivitet som innebærer en aggregering av alle de forskjellige produksjonsfaktorene.

Produktmarkedet

Markedet for nasjonalproduktet, der likhet mellom aggregert tilbud og aggregert etterspørsel (AT = AE) bestemmer nasjonalproduktet. Kalles også for vare- og tjenestemarkedet.

Produsentoverskudd

Prisen en produsent får for et gode, minus alternativkostnadene ved å produsere det. I markedet lik arealet over tilbudskurven og under prislinjen.

Produsentpris

Den prisen en produsent av et gode mottar ved salg. Avviker som regel fra markedsprisen på grunn av merverdiavgift og andre avgifter eller subsidier.

Profitt

Totale inntekter minus totale kostnader. Normal profitt svarer til eierens avlønning samt forrentning av innskutt kapital. Enhver profitt over det kalles overnormal profitt.

Prosentkort

Skattekort med prosenttrekk for skatt.

Prosykliskpolitikk

Prosyklisk politikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene, for eksempel ved å føre en ekspansiv politikk når økonomien er på topp, eller strammer inn når økonomien allerede er på vei nedover. Også kalt medkonjunktur politikk.

Proveny

Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes her i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny (avgiftsproveny).

Provisjon

Andel av det beløpet som en selger selger for og som tilfaller ham.

Publikum

Består av husholdninger og bedrifter (unntatt private banker).

Publikuns pengemengde

Se pengemengden.

Purring

Påminnellse om at en regning eller llignende ikke er betalt.

Put-opsjon

(Salgsopsjon) Rett, menikke plikt til å selje underliggende til en gitt pris på et tidspunkt eller innenfor et tidsintervall en gang i fremtiden.

Q

R

Rasjonalitet

Rasjonell atferd er atferd som tilfredsstiller nærmere angitte fornuftskrav, som kan være av ulik art. Et hovedskille går mellom to typer: Økonomisk rasjonell vurdering av de beste konsekvenser. Ekspressiv rasjonell vurdering ut frå hvor godt handlinga uttrykker rasjonelle holdningar og motiver i praksis.

Rasjonell

Se økonomisk rasjonalitet.

Rasjonelle forventninger

Se forventninger.

Realdisponibel inntekt

Et uttrykk for hvor mye som blir igjen av den disponible inntekten når man korrigerer for prisstigningen. Utviklingen i realdisponibel inntekt uttrykker utviklingen i den enkeltes kjøpekraft.

Realappresiering

En realappresiering av f.eks euroen betyr at realvalutakursen øker, som igjen betyr at varer kjøpt i eurosonen blir relativt dyrere. Se også realvalutakurs.

Realdepresiering

En realdepresiering av f.eks euroen betyr at realvalutakursen synker, som igjen betyr at varer kjøpt i eurosonen blir relativt billigere. Se også realvalutakurs.

Realinvestering

Endring i beholdningen av realkapital. Brutto(real)investering er tilgang på realkapital. Trekker vi fra kapitalslit, får vi netto (real) investering.

Realkapital

Et lands realkapital er beholdningen av alle fysiske gjenstander som brukes i landets produksjon, eller som yter konsumtjenester direkte. Realkapitalen kan igjen oppdeles i konsumkapital og produksjonskapital.

Reallønn

Nominell lønn delt på prisnivå. Uttrykker den kjøpekraften den nominelle lønnen gir oss. Se også nominell lønn.

Realobjekter

Alle typer ressurser og produkter som kan fremstilles av disse og som har en verdi i seg selv og yter visse tjenester. Også kalt kapitalobjekter. Malerier gir eieren glede (eller er til forargelse, alt etter som), boligen gir oss husvære, produksjonsutstyr inngår i produksjonen av andre varer osv. Finansobjekter som lån, bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, har derimot ingen verdi i seg selv, men de har en bytteverdi.

Realpengemengde

Kan defineres som (nominell) pengemengde dividert med prisnivået i samfunnet.

Realrente

Realrenten er nominell rente minus prisstigning og eventuelt korrigert for skattefradrag.

Realøkonomi

En viktig todeling av økonomien er delingen i realøkonomi og pengeøkonomi eller finansøkonomi. Realøkonomi handler om realøkonomiske forhold som ressurser og produkter, det vil si tilbud (produksjon) av og etterspørsel etter varer og tjenester, i motsetning til pengeøkonomi, som handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. I makroøkonomien er vi vanligvis mest opptatt av de realøkonomiske forhold. Men pengeøkonomien er i dag nødvendig for at samfunnet effektivt skal klare å omforme ressurser til varer og tjenester som direkte eller indirekte kan brukes til å dekke menneskers behov.

Realøkonomiske gevinster (inntekter)

Realøkonomiske virkninger i form av høyere produksjon, økt sysselsetting, høyere forbruk og lignende.

Realøkonomiske kostnader

Realøkonomiske virkninger i form av lavere produksjon, lavere forbruk o l.

Realøkonomiske virkniger

Endringer i realøkonomiske størrelser, for eksempel redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av kostnadsstigning, eller økte realinvesteringer som følge av rentefall.

Reell valutakurs

Forholdet mellom prisen på varer kjøpt i utlandet målt i norske kroner og prisen på de samme varer kjøp hjemme. Se også konkurranseevne.

Reelle størrelser

I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i faste priser.

Reelt BNP

BNP målt i faste priser, se bruttonasjonalprodukt.

Refinansiere

Å skaffe tilveie ny kapital.

Regnskap

Balanse, resultatregnskapet, oppstillinger som viser endringer i økonomisk stilling, noter og andre oppstillinger og forklarende materiale som defineres som en del av regnskapet.

Rekneskap

En oversikt over virkelige inntekter og kostnader i en periode, f.eks. år.

Relativ pris

Prisforholdet, prisen på et gode i forhold til prisen på andre goder.

Ren flyt(clean float)

Et regime med flytende valutakurs hvor markedskreftene til enhver tid bestemmer valutakursen uten at myndighetene gjør noe forsøk på å påvirke kursen, i motsetning til når vi har et regime med styrt flyt eller et fastkursregime.

Ren strategi

En strategi hvor en spiller gjør et spesifikt valg eller foretar en spesifikk handling.

Rente

Prisen du betaler for å disponere andres penger, eller som du forlanger for å avstå egne penger i en periode, eller kort: prisen på penger. Som liten aktør har du lite å si når denne prisen bestemmes. Men den tyske sentralbanksjefen, hans amerikanske og norske kolleger, Norges finansminister og LO-leder samt internasjonale valutaspekulanter – de trekkene disse foretar seg, er viktige for renten i Norge. Se nominell rente.

Rentefond

Et fond eller sameie som plasserer midler i kortsiktige obligasjoner og sertifikater.

Rentemargin

Forskjellen mellom utlånsrente og innlånsrente i bank.

Rente- og stønadsbalansen

Samme som finansbalansen.

Rentekorridor

En korridor for rentenivået fastlagt av sentralbanken for å påvirke pengemarkedet. Taket i rentekorridoren er den høyeste signalrenten (i Norge døgnlånsrenten) og gulvet den laveste signalrenten (i Norge foliorenten).

Renteparitet

Viser at selv med perfekt kapitalmobilitet mellom land kan det oppstå forskjeller i landenes rentenivå som følge av forventninger om valutakursendringer.

Rentersrente

Renteberegning hvor tidligere opptjente renter inngår som en del av beregningsgrunnlaget, De tidligere renteinntektene legges til kapitalen før de nye renteinntektene blir regnet ut.

Renteswap (Rentebytteavtale)

Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol. Selve hovedstolen blir vanligvis ikke byttet. Typisk bytte mellom flytende og fast rente.

Reservekravet

Lovbestemt andel av alle innskudd fra publikum som bankene måtte holde som reserveinnskudd i Norges Bank. Ble opphevet i Norge i juni 1987 (men kan bli innført igjen).

Reserver

Bankenes innskudd i Norges Bank.

Resesjon

En forbigående konjunkturnedgang. Se konjunktursvingninger. En definisjon som ofte brukes er to etterfølgende kvartaler med negativ BNP vekst.

Ressursallokering

Se allokering.

Ressurser i økonomisk forstand

Innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenester. Se produksjon faktorer.

Restskatt

Dersom en skatteyter har betalt inn for lite skatt et år, må skatteyteren betale inn det som mangler året etter.

Revaluering

Når myndighetene i et regulert valutamarked (det vil si i et fastkursregime) setter opp (skriver opp) verdien på landets valuta. Når for eksempel norske kroner revalueres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.

Revisjon

Formålet med revisjon av et rekneskap er å gjøre revisor i stand til å konkludere på hvorvidt regnskapet i det alt vesentligste er i overensbestemmelse med et spesifikt angitt rammeverk for økonomisk rapportering.

Revisjonsberetnig

Revisors melding til generalsforsamling eller årsmøtet. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi en revisjonsberetning som identifiserer det reviderte regnskapet, angir kva som er ledelsens og kva som er revisors oppgaver, beskriver utførelsen av revisjonen og gir et uttrykk for revisors mening om regnskapet, ledelsens oppfyllelse av plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og innholdet i årsberetningen.

Revisor

Person eller firma som kontrollerer et regnskap.

Ricardiansk ekvivalens

Det forhold at økt budsjettunderskudd uten tilsvarende kutt i offentlige utgifter, før eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning.

Rigide priser

Priser som er konstante på kort sikt, i den forstand at de ikke endrer seg lett. Motsatt fleksible priser.

Risikosprednig

Tiltak for å redusere risikoen for tap ved pengeplasseringer ved å engasjere seg i flere typer investeringer med forskjellig risiko.

Risiko

Usikkerhet forbundet med plassering av økonomiske midler.

Rivaliserende

Egenskap ved et gode slik at én persons nytte av godet reduserer andres nytte.

Rivalisering

Det at én benytter godet reduserer andres mulighet for å ha nytte av det samme gode.

Råvarer

Ikke beabeidede innsatsvarer som særlig brukes til videreforedling i industrien. For eksempell råolje og jern.

S

S&P 500

Aksjeindeks som består av 500 utvalgte, store amrikanske aksjer. Utviklet av Standard & Poor’s.

Saldo

Differansen, forskjellen, mellom debetsiden og kreditsiden av en konto.

Saldoavskrivning

Avskrivnig der en hvert år avskriver med den samme avskrivningssatsen. Innebærer at avskrivningene blir mindre og mindre, kan være nyttig om bruksverdien av anleggsmidlet er størst tidlig etter kjøpet for så å avta. Skattemessig benyttes saldoavskrivninger.

Saldobalanse

En oppstilling som ved avslutningen av en bokføringsperiode viser samtlige kontoer med debet og kreditsaldoer.

Saldobefreftelse

Bekreftelse for kontroll av mellomværende mellom to parter. Brukers blant annet av revisor for å bekrefte leverandørgjeld og kundefordringer hos revisjonsklienten.

Salgskostnader

Markedsføringens indirekte kostnader, for eksempel til lagerføring og reklame.

Salgspant

I forbindelse med salg av løsøre kan det avtales salgspant, som da er en sikkerhet i det solgte objektet. Dette kan være sikkerhet for selgerens krav på kjøpssummen med tillegg av rente og omkostninger eller som sikkerhet for tredjeperson som har ydet kjøperen lån i forbindelse med kjøperen.

Samfunnsregnskap

Viser hvordan bedriftens verdiskapning er fordelt på ulike interessegrupper.

Samfunnsøkonomi

Se økonomi.

Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk

Se effektiv ressursallokering.

Samfunnsøkonomisk effektivitett

Se økonomisk effektivitet.

Samfunnsøkonomisk overskudd

Summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I markedet lik arealet mellom tilbuds- og etterspørselskurvene opp til likevektskvantum.

Samfunnsøkonomiske kostnader

De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger.

Samlet arbeidsledighet

Summen av konjunkturledighet og naturlig arbeidsledighet.

Samuelson-Solow meny

Etter økonomene Paul A Samuelson og Robert M Solow. Menyen består av to ”retter”, som myndighetene må velge mellom: enten høy prisstigning med lav arbeidsløshet eller svakere prisstigning med høyere arbeidsløshet.
Se Phillipskurven.

Says lov

”Tilbudet skaper sin egen etterspørsel.” Følgelig er overproduksjon umulig. Fremlagt i 1803 av den franske økonom J B Say (1767–1832).

Seddelbank

Samme som sentralbank.

Seddelfond

Et valutakursregime hvor myndighetene ikke trykker mer penger enn de til enhver tid har dekning for i utenlandsk valuta.

Seigniorage

Den inntekt staten skaffer seg ved å trykke penger. Se inflasjonsskatt.

Sekvensielle trekk

Betegner en trekkrekkefølge i et spill. Spiller nr 2 vet hva spiller nr 1 har foretatt seg når spiller nr 2 skal velge.

Selvangivelse

Et skjema som man er pålagt ved lov å levere hvert år til ligningsmyndighetene der man opplyser om skattepliktig inntekt året i forveien og om formue og gjeld ved siste årsskifte. Man fører opp fradrag i inntekt samt andre opplysninger av betydning for ligningen. Selvangivelsen kan være forenklet eller fullstendig.

Selvkost-metoden

Kalkulasjonsmetode som skiller mellom direkte og indirekte kostnader ved fastsetting av prisen på en vare. Selvkost-metoden fordeler ut bedriftnivåkostnader for ledig kapasitet. Selvkost er den summe av kostnader som et produkt påfører bedriften, inkludert en beregnet andel av de indirekte kostnadene. Se også Dekningsbidragsmetoden og ABC-kalkyle

Sentralbanken

De fleste land har en sentralbank, som er en del av den offentlige sektor. I Norge er sentralbanken Norges Bank, og den er ansvarlig for trykking av sedlene våre og preging av myntene våre og er den sentrale utøver av den løpende pengepolitikk. Kalles ofte seddelbank.

Sentralbankpenger

Se basispengemengden.

Serielån

Et lån der avdragene er like store hele tiden. Renten kommer i tillegg til avdragene.

Sesongledighet

Se strukturledighet.

Short-salg

Salg av verdipapir som en mangler på salgstidspunktet. På leveringstidspunktet så må selgeren enten ha kjøpt det eller lånt det av tredjepart. Om en låner det så må en kjøpetilbake verdipapiret på et seinere tidspunkt. Short-salg gjør det mulig å tjene penger på et fall i verdipapiret. Når en sitter på en short posisjon skal en være oppmerksom på at tapsmuligheten i prinsippet er uendelig.

SIFO

Forkorteelse for Statens Institutt for Forbruksforskning

SIFO-modellen PRIVATØK

En edb-modell for økonomisk planlegging av personlig økonomi. Modellen er utviklet av SIFO.

Signalrente

Se styringsrente.

Sikkerhetskassen

Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra sikkerhetsmotivet.

Sikkerhetsmotivet

Enkelte bedrifter og personer setter sin ære i å betale prompte. Men det kan dukke opp uforutsette utgifter, og for å gardere seg mot det, trengs det en viss kasse, en viss likvid beholdning. Hvor mye likviditet vi ønsker å ha til disposisjon til dette formålet, må vi regne med er avhengig av hva det koster. Kostnadene (alternativkostnadene) ved å være likvid er det rentetapet vi får på grunn av at vi ikke har plassert likviditeten i rentebærende fordringer, for eksempel obligasjoner, eller i banken.

Simultane trekk

Spillerne foretar sine trekk samtidig, altså uten å vite hva de andre gjør.

Sjokk

Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over (eksogene variabler). Vi skiller mellom tilbudssjokk, som er brå endringer i produksjonskostnader eller i produktiviteten, og som fører til skift i aggregert tilbud, og etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel.

Skalaavkastning

Sier noe om hvor mye produksjonen øker når bruken av alle innsatsfaktorer øker prosentvis like mye.

Skalafordel

Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Tre muligheter: Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller, driftsnøytralitet vil si at gjennomsnittskostnadene er konstante, og smådriftsfordeler eller stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker.

Skalautbytte

Økningen i produktmengde som følge av at bruken av alle innsatsfaktorer økes med samme prosent. Tre muligheter: avtagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mindre enn økningen i innsatsfaktorene, konstant skalautbytte vil si at produksjonen øker i takt med økningen i innsatsfaktorene, og tiltagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mer enn økningen i innsatsfaktorene.

Skatt

Lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt eller individuell motytelse til.

Skatteklientell effekter

Kommer av forskjeller i beskatningen av forskjellige innteksarter og skatteytere. Skatteytere med samme marginalskattesatser etter skatteloven blir tiltrukket av investeringer som er skattlagt på samme måte. Om forskjellige skatteytere blir beskattet forskjellig så kan det også være at de blir tiltrukket av forskjellige investeringer.

Skattenøytralitet

Skattenøytralitet vil si at alle innteksarter eller inntektsfradrag blir undergitt samme effektive skattesats, eller sagt på en annen måte at de blir skattet likt.

Skatteomgåelser

Skatteomgåelser er etisk tvilsomme handlinger som kan bli sosialt fordømt, og som kan gi utilsiktede økonomiske fordeler sett fra lovgiverens side.

Skatteoverveltning

Skatteoverveltning skjer når skatter, avgifter og subsidier påvirker prisene i økonomien. For eksempel kan en skatt som pålegges en produsent, i større eller mindre grad føre til prisøkning (overveltes i prisen) på produktet.

Skatteplanlegging

Skatteplanlegging er lovlige handlinger som gir økonomiske fordeler. Skatteplanlegging innebærer ikke nødvendigvis at en skal betale så lave skatter som mulig, målet er at nåverdien av det eierne motar fra selskapet etter skatt skal være så stor som mulig.

Skatteproveny

Benyttes ofte om statens skatteinntekter. Se proveny.

Skattesymetri

Skattesymetri vil si at alle organisasjoner og personer er undergitt samme effektive skattesats slik at det aldri er forskjeller mellom hvordan skatten og fradraget blir.

Skattetrekk

Skatten som arbeidsgiveren trekker direkte i lønn fra de ansatte og innbetaler til skattemyndighetene i fastsatte terminer.

Skatteunndragelser

Skatteunndragelser er ulovlige handlinger som er staffbare, og som kan gi urettmessige økonomiske fordeler.

Skjermete næringer

Næringer på hjemmemarkedet som ikke er utsatt for konkurranse fra import.

Skjevt utval

Det at aktør 1 ikke kan observere hva slags type aktør 2 er, der dette er av betydning for aktør 1.

Skjult arbeidsløshet

Arbeidsløse som ikke har meldt seg som arbeidssøkende på arbeidskontoret.

Slutskys lov

Virkningen på etterspørselen etter et gode av en økning i prisen på godet kan deles i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid negativ, mens inntektseffekten enten kan være negativ (normalt gode) eller positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt gode fører derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en økning i prisen på et mindreverdig gode teoretisk kan fører til økt etterspørsel (Giffenparadokset, men i praksis er det aldri påvist), men som regel fører det til redusert etterspørsel.

Smådriftsfordeler

Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Smådriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene øker.

Snobb effekt

Negativ nettverkseksternalitet som betegner en situasjon der en persons etterspørsel etter godet er høyere jo færre andre det er som har godet.

Solidarisk og personlig ansvar

I et ansvarlig selskap (ANS) er hovedregelen at den at personene i selskapet har personlig og solidarisk ansvar for hele gjelden til selskapet. Kreditorene har altså mulighet til å gå direkte på kven som helst av eierne i selskapet for å få igjen det beløpet selskapet skylder. Senere kan da den personen som har måttet gjøre utlegget gå på med et regresskrav enten mot selskapet eller mot de andre eierne.

Solidaritetsalternativet

Fundamentet i den økonomiske politikken fra 1992 til 1998, trukket opp i Langtidsprogrammet 1994–1997 (Oslo 1992) som en samlet strategi for å redusere arbeidsledigheten. Kan oppfattes som en ”pakt” mellom myndighetene og partene i arbeidslivet som skulle bidra til en lavere pris- og kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere, ved at lønnsveksten i Norge skulle ligge lavere enn hos handelspartnerne mens valutakursen skulle være stabil, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen ble styrket.

Sosial grensenytte

Samfunnets grensenytte, lik summen av privat grensenytte og ekstern grensenytte.

Sosiale grensekostnader

Samfunnets grensekostnader, lik summen av private grensekostnader og eksterne grensekostnader.

Sosial infrastruktur

Henspeiler på politiske og institusjonelle forhold som har betydning for verdiskaping og investeringer.

Sosialisme

Et økonomisk system hvor staten eier kapital og land og incentivene er basert på lover og reguleringer.

Sosialstønad

Stønader som utbetales på grunnlag av lov om sosiale tjenester.

Sparebank

En bank som er organisert etter sparebankloven. En sparebank er en selveiende institusjon.
Sparebankens høyeste organ er forstanderskapet.

Sparelekkasjen

Det forhold at vi sparer en andel av en inntektsøkning, som igjen fører til redusert multiplikatorvirkning. Vi sier at en del av inntektsøkningen lekker til sparing. Se multiplikator.

Sparetilbøyeligheten

Se marginal sparetilbøyelighet.

Sparing

Den del av disponibel inntekt som ikke konsumeres. Netto sparing er fratrukket kapitalslit, mens brutto sparing inkluderer kapitalslit. Sparing kan enten være nettorealinvestering eller nettofinansinvestering. Et lands sparing er summen av landets nettorealinvestering og landets overskudd på driftsbalansen overfor utlandet (landets nettofinansinvestering).

Spekulasjon

Kjøpe et gode for å kunne selge det med fortjeneste. Den som kjøper regner med at det vil bli prisstigning på godet.

Spekulasjonskassen

Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra spekulasjonsmotivet.

Spekuøasjonsmotivet

Ønsket om å sitte med penger for å utnytte uforutsette gunstige kjøp av så vel varer (realkapital) som verdipapirer (finanskapital). Kostnaden (alternativkostnaden) er den renten du taper fordi du ikke har plassert pengene i rentebærende fordringer.

Spekulasjonsøkonomi

Økonomi hvor en stor del av pengeplasseringene gjøre for å spekulere (og ikke for å produsere goder).

Spill

En situasjon der aktørene (spillerne) gjør strategiske beslutninger hvor man tar hensyn til de andre aktørenes mulige handlinger og responser.

Spotkurs

Valutakursen her og nå. Se også terminkurs.

Stabiliseringspolitikk

Etterspørselsregulerende tiltak med sikte på å holde høy sysselsetting, lav pris- og kostnadsstigning og balanse i utenriksøkonomien.

SSB

Statistisk sentralbyrå, forkortet SSB, er den sentrale norske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989, rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge.

Stackelberg-modellen
(prisledermodellen)

En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket.

Stagflasjon

Stagnasjon samtidig med inflasjon, det vil si en situasjon med fallende produksjon og stigende priser.

Standardforbruk

SIFOs normerte, normale forbruk for forskjellige husholdningstyper.

Standardkontrakt

En kjøpsavtale i form av et ferdigtrykt formular eller blankett som er utformet av en bedrift eller en bransjeforening, og som det vanligvis ikke er mulig for kjøperen å endre på.

Statsbudsjett

Oversikt over statens forventede inntekter og utgifter for et bestemt år. Legges frem for Stortinget som St prop nr 1 hver sesjon og viser i detalj hvilken politikk regjeringen har tenkt å føre i budsjettåret.
Jfr. nasjonalbudsjettet.

Sterilisering

Norges Banks forsøk, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, på å nøytralisere virkningene på basispengemengden av endringer i valutareservene.

Stive priser

Samme som rigide priser.

Strordriftsfordeler

Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller når produksjonen øker.

Stordriftulemper

Stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker når produksjonen øker.

Stramt arbeidsmarked

Sysselsettingen er høy, det er forholdsvis lett å få jobb.

Strategi

Strategier er handlingsregler som sier hvilken handling spilleren vil velge på ulike stadier i spillet, som funksjon av historien frem til dette stadiet.

Streik

De ansatte legger ned arbeidet. Brukes som et kampmiddel for de ansatte i konflikter med arbeidsgiveren, som oftest i lønnskonflikter. I Norge er streikeretten og bruken av streik lovregulert.

Strukturelle forutsetninger

Påstander eller antagelser om aktørenes adferd, det vil si det er våre hypoteser eller vår teori (strukturell: som gjelder den indre oppbygning og sammensetning).

Strukturendringar

Endringer innen en næring eller i forholdet mellom næringer i en økonomi.

Strukturledighet

Summen av omstillingsledighet, som er ledighet som skyldes at bedrifter nedlegges på grunn av konjunkturnedgang, og sesongledighet som skyldes at visse næringer er virksomme bare deler av året, eller at aktiviteten varierer sterkt i løpet av året (jfr. naturlig arbeidsledighet).

Stykkavgift

Et fast beløp i avgift per enhet kjøpt.

Styringsrente

De viktigste rentene Norges Bank styrer: foliorenten og døgnlånsrenten. Også kalt signalrentene.

Styringssvikt

Svakheter ved det økonomisk/politiske systemet i et land som gjør at ressursene blir dårligere utnyttet for å dekke behov i samfunnet, dvs. at det oppstår et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Se også markedssvikt.

Styrt flyt (dirty float)

Et regime med flytende valutakurser, men hvor myndighetene kjøper eller selger så mye valuta som er nødvendig for å holde kursen innen ønskede grenser. Nær målsoneregime.

Stønader

Er betalinger uten krav om motytelser, og brukes i to sammenhenger: fra det offentlige til private husholdninger (hovedsakelig trygdeytelser), og over landegrensene.

Subprime

Betegnelse på lån som innvilges til kunder med begrenset kredittverdighet. Lånene har gjerne lokkerenter, det vil si lave renter i en periode etter at lånet er tatt opp.

Subsidie

Finansiell støtte. Overføring fra det offentlige til bedriftene, det vil si en utbetaling, uten krav om direkte motytelse (det motsatte av avgift).

Substitusjonseffekten

Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene gode flytter konsumenten langs en gitt indifferenskurve til et punkt med en ny marginal substitusjonsbrøk . Substitusjonseffekten virker alltid slik at det blir etterspurt mindre av det godet som blir relativt dyrere, og mer av det godet som blir relativt billigere. (Jf. Slutskys lov.)

Substitutt

Det samme som et alternativt gode

Sunk costs

Kostnader man har pådratt seg og som ikke kan gjendrives/reverseres som for eksempel reklameutgifter og spesialiserte produksjonsanlegg som har lav verdi i andre anvendelser.

Svak part

Brukes når en av partene i et forhold som er regulert med rettsregler har klart dårligere informasjonsmuligheter enn den andre.

”Svart” arbeid

Arbeid som det ikke blir betalt skatt av. Det er ulovlig og straffbart og arbeide “svart”.

”Svart” økonomi

Den delen av en økonomi som ulovlig blirSweezy-modellen

(den knekkede etterspørselskurve) En modell hvor etterspørselskurven rettet mot hver enkelt foretak, er knekket. Knekket følger av forutsetningen om at konkurrenten følger etter dersom et enkelt foretak kutter prisen, men ikke dersom det hever prisen. 

Sykemelding

Attest skrevet av en lege som sier at en arbeidstaker ikke kan være på jobb i et bestemt tidsrom

Sykepenger

Lønn utbetalt av arbeidsgiver og folketrygden når en arbeidstaker er syk.

Sysselsatte

Personer i produktiv virksomhet på norsk territorium. Begrepet omfatter deltidsansatte og personer som midlertidig er uten inntektsgivende arbeid.

T

Tariffavtale

En avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Tarifflønn

Lønn som det er forhandlet og gjort avtale om.

Teknisk komplementaritet

Dvs at innsatsfaktorer benyttes i et fast forhold til hverandre.

Teknologiske endringer

Samlebetegnelse på alle store og små forbedringer av produksjonen i samfunnet som gjør at en får større verdiskaping for samme bruk av ressurser.

Tendenslov

Visse ”naturgitte” regler, som riktignok av og til brytes, men som stort sett gjelder som tendens. Økonomiske ”lover” og sammenhenger er tendenslover (det vil si de gjelder bare i ”gjennomsnitt”, det kan være store avvik, men tendensen er sannsynlig). Målet med økonomisk vitenskap er å oppdage disse tendensreglene, eller tendenslovene, og så beskrive dem så enkelt og så nøyaktig som mulig.

Teori

Et utsagn, eller et sett med sammenhengende utsagn, om årsak og virkning, aksjon og reaksjon. Teori er derfor forenkling og abstrahering. Teori kommer av det greske ordet theoria, som betyr ”betraktning”.

Terminkurs

Den valutakurs som gjelder nå for avtaler om omsetning på et fremtidig tidspunkt. Se også spotkurs.

Terskelverdi

En terskelverdi er et begrep som gjerne brukes i tilknytning til en betingelse. Generelt er det slik at dersom en terskelverdi overstiges, innfris en eller annen betingelse. F.eks kan man si at det ikke kreves skatt før terskelverdien for brutto lønn overstiger et bestemt beløp. Terskelverdier kan også være punkter hvor en må ta inn helt nye elementer i den økonomiske analysen, enten det skyldes investeringen i seg selv, eller offentlig regelverk i forbindelse med investeringen.

Tilbud

Sammenhengen mellom den mengden av et gode produsentene planlegger å selge, og prisen på godet, cet. par.

Tilbudselastisitet

Et mål på hvor mange prosent tilbudet endres når en av de variable som påvirker tilbudet øker med 1%.

Tilbudsfunksjon

En sammenheng mellom tilbudet av et gode og de variable som påvirker tilbudet.

Tilbudskurven

En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og tilbudet av godet. Tilbudskurven faller sammen med marginal alternativkostnad.

Tilbudsoverskudd

En situasjon hvor tilbudt mengde er større enn etterspurt mengde.

Tilbudssideøkonomi

En økonomisk retning som legger vekt på tilbudssiden, og som er opptatt av hva som flytter aggregert tilbud utover. Skolen hevder at marginalskatt på lønn og kapitalinntekt reduserer arbeidsinnsats og sparing, et kutt i marginalskattene vil derfor øke faktortilbudet og total produksjon. Et ekstremt syn fremmet av den amerikanske økonomen Arthur Laffer, er at skattelette vil egentlig føre til økte skatteinntekter.

Tilbudssjokk

Tilbudssjokk er brå endringer i produksjonskostnader eller i produktiviteten, og som fører til skift i aggregert tilbud.

Tillitsvalgt

Arbeidstakernes valgte representanter i fagforeninger og samarbeidsorganer i bedriften.

Tiltagende skalautbytte

Betyr at produksjonen øker prosentvis mer enn den prosentvise økningen i innsatsfaktormengdene. Dvs at en dobling av innsatsfaktormengdene gir mer enn en dobling av produksjonen. Se også skalautbytte.

Todelt tariff

En prissetting hvor konsumenten både betaler en inngangsavgift og en brukeravgift.

Toehold

Ved oppkjøp av et firma velger en å kjøpe en andel av aksjene i firmaet før selve budgivingen starter (Toehold). I teorien så skal dette føre med seg en mer aggressiv budgiving fra det selskapet som ønsker å foreta kjøpet og dermed mindre attraktivt for konkurrenter å bli med i budprosessen. Dermed vil prisen firmaet vil måtte betale bli lavere enn det den alternativt ville ha vært. Alternativt om noen andre blir med i budprosessen så vil en få god betalt for de aksjene en allerede har kjøpt og dermed få igjen noe for det en har lagt ned i kostnader i budprossesen. Empiri viser at denne taktikken ofte viser seg å være mislykket. Det skyldes antakeligvis at toeholds oppleves som fientlig og at en dermed møter motstand fra firmaet en ønsker å kjøpe.

Toll

En avgift på importerte varer.

Tollunion

Avtale mellom land om at de skal ha felles tollsatser i forhold til land som ikke er med i unionen.

Toppskatt

Skatt på personinntekt som overstiger et bestemt beløp.

Totale gjennomsnittskostnader

Summen av faste og variable gjennomsnittskostnader.

Totale kostnader

Verdien av de innsatsfaktorer bedriften bruker i produksjonen. Er lik summen av variable kostnader og faste kostnader.

Total faktorproduktivitet

Samlebetegnelse på andre faktorer enn sysselsetting og kapitalmengde som bidrar til størrelsen på BNP. Se også produktivitet.

Totale kostnader

Samlede kostnader som består av både faste og variable kostnader.

Transaksjonskassen

Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra transaksjonsmotivet.

Transaksjonskostnader

Kostnader som partene pådrar seg mens de forsøker å bli enige om en avtale (handel), og mens de følger den opp.

Transaksjonsmotivet

Fordi inntekter og utgifter som oftest ikke er synkroniserte, vil de fleste av oss beholde i likvider (se likviditet) den del av lønnen vi regner med vil gå til forbruk inntil neste lønning utbetales. Slik er det også for bedrifter.

Transitivitetsaksiomet

Aksiomet som sier at hvis konsumenten er stilt overfor tre godekombinasjoner, A, B og F, og hun foretrekker A fremfor B og B fremfor F, så må hun også foretrekke A fremfor F.

“Tredje sektor”:

Virksomheten til lag og foreninger.

Trekkgrunnlag skatt

Bruttolønn med fradrag av pensjons- og fagforeningstrekk.

Tvangsauksjon

Auksjon som Namsmannen avholder som ledd i tvangsinndrivelse av gjeld.

TØH

Trondheim Økonomiske Høyskole en del av Høyskolen i Sør Trøndelag.

TØI

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning – er et forskningsinstitutt lokalisert i CIENS i Oslo. Instituttet har som formål å frambringe og formidle forskningsbasert kunnskap om transport og samfunn til offentlige og private etater, organisasjoner og bedrifter.