Obligasjon

Et skriftlig gjeldsbevis. Enhver som besitter en obligasjon, betraktes som eier, og kan kreve de ytelser papiret gir rett til.

Occams barberblad

Prinsippet om at irrelevante detaljer kuttes ut (etter filosofen William Occam, som virket i det 14. århundre).

Offentlig etterspørsel

Også kalt offentlige utgifter til (kjøp av) varer og tjenester, det vil si utgifter som finansieres over statsbudsjettet, og som stort sett går til å dekke statsforvaltningens utgifter: utgifter til universiteter, høyskoler, veier, sykehus og andre helsetjenester o l. Er lik summen av offentlig konsum og offentlig investering. Én av fire komponenter i samlet etterspørsel (aggregert etterspørsel) i produktmarkedet, og ett av de to sentrale virkemidlene i finanspolitikken.

Offentlig forbruk

Samme som offentlig konsum, se også offentlig etterspørsel.

Offentlige overføringar

Stønader fra det offentlige. Trygdestønader og subsidier til næringslivet er de viktigste overføringene.

Offentlig forretnigsvirksomhet

Foretak som eies av staten, fylkeskommuner og kommuner og som produserer varer og tjenester som de selger. F.eks. StatoilHydro, NSB,Posten, osv.

Offentlig forvaltning

All offentlig virksomhet som verken er lovgivning eller offentlig forretningsvirksomhet.

Oligopol

Et marked med få store tilbydere som dominerer markedet. Hver og en av tilbyderne har så stor markedsandeler at de har mulighet til å endre prisene.

Omløpsmidler

Driftsmidler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, for eksempel varebeholdning, kundefordringer, kontantbeholdning, bankinnskudd og postgiroinnskudd.

Omsetningsligningen

En identitet som sier at pengemengde multiplisert med pengenes omløpshastighet alltid vil være lik nominelle utgifter (det vil si lik nasjonalproduktet målt til markedspris). P∙T = M∙V der P = Prisnivå, T = transaksjonsvolum (formuleres alternativt med BNP i stedet for transaksjonsvolum) M = Pengemengde og
V = pengenes omløpshastighet.

Omsettelige kvoter

Kvoter for utslipp av forurensende stoffer, produksjon av forurensende produkter, tilgang til en allmenning/fellesressurs, som kan omsettes.

Omstillingsledighet

Se strukturledighet.

Onde

Noe vi foretrekker mindre av fremfor mer av.

Oppblåste kostnader

(X-ineffektivitet) Kostnader et monopol beregner seg ved å bruke deler av inntekten på innsatsfaktorer som strengt tatt ikke er nødvendige for produksjonen, som luksuriøse kontorer, dyre firmabiler og lignende.

Oppgangskonjunktur

En situasjon der veksten i faktisk BNP er større enn trendveksten.

Optimal

Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes mål i størst mulig grad blir oppfylt.

Optimalisere

Bestreber vi oss på å gjøre det best mulige ut av situasjonen, sier vi at vi optimaliserer. Et annet godt norsk ord for det samme er økonomisere. Å økonomisere eller optimalisere betyr altså å gjøre noe best mulig. (Å økonomisere betyr i dagligtale noe annet, nemlig å være sparsom eller å forvalte klokt. Som så ofte ellers legger vi noe annet, og mer presist, i begrepene når de anvendes innen en vitenskap).

Optimal strategi

Den strategi som maksimerer spillerens forventede pay-off.

Optimalt valutaområde

Et område med land som ikke lider noe velferdstap ved å bruke én felles valuta.

Out-of-the-money option

For en kjøpsopsjon så vil dette si at markedsverdien vor det underliggende objektet er lavere enn utøvelseskursen.

Overføringer

Overføringer fra det offentlige til personer (trygder) og bedrifter (subsidier).

Overnormal profitt

Se profitt.

Overopphetet økonomi

En økonomi er overopphetet hvis samlet etterspørsel overstiger produksjonskapasiteten, det vil si potensiell produksjon.

Overprising

Når et foretak, på grunn av markedsmakt, krever en pris over grensekostnad.

Overskudd

Samme som profitt. Inntekter minus kostnader