F

Fagforening

Enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere.

Fair value

engelsk uttrykk for riktig og rettferdig verdi. Innenfor regnskapsføring brukes uttrykket når aktiva er verdsatt til faktisk verdi. 

Fangens dilemma

Betegnelsen på en gruppe av spill som er karakterisert ved at begge spillere har dominante strategier og at Nash-likevekten ikke er Paretooptimal. Orginalspillet beskriver en situasjon der to personer er tatt for en ikke så alvorlig forbrytelse, men også mistenkt for en mer alvorlig, og hver for seg må de bestemme om de skal tilstå den alvorlige forbrytelsen: Hvis en fange tilstår vil han få en lav straff og hans medtiltalte får en streng straff. Hvis begge tilstår vil de få en mildere straff enn om begge tilstår.

Faste gjennomsnittskostnader

Faste kostnader per enhet produsert.

Faste innsatsfaktorer

Innsatsfaktorer (produksjonsfaktorer) som ikke kan endres i det korte løp.

Faste kostnader

Kostnader som ikke varierer med produktmengden.

Fast valutakurs

Myndighetene fastsetter kursen til en bestemt verdi, eventuelt med et visst slingringsmonn til begge sider. Se fastkursregime. Et valutakurssystem der myndighetene vedtar å holde vekslingsforholdet mellom egen valuta og én annen eller et vektet gjennomsnitt av flere andre valutaer konstant. Det defineres en basiskurs og et slingringsmonn rundt denne som valutakursen kan bevege seg innenfor uten at sentralbanken trenger å gripe inn. Hvis valutakursen er i ferd med å bevege seg utenfor grensene i slingringsmonnet må sentralbanken gripe inn. De kan da benytte intervensjoner og/eller renteendringer for å prøve å holde kursen innenfor det definerte slingringsmonnet. Se også flytende valutakurs.

Faste priser

Inflasjonsjusterte priser. Brukes spesielt i forbindelse med nasjonalregnskapet. De tall som registreres for produksjon, konsum, investering osv, er vanligvis verditall, det vil si tall i løpende priser, det vil si i de priser som gjelder på registreringstidspunktet. For å kunne finne ut om det har vært noen reell utvikling i disse størrelsene over tid, må vi fjerne priskomponentene i verditallene. Det gjør vi ved å måle disse størrelsene i faste priser.

Fastkursregime

Et valutakursregime hvor målet er å holde en fast kroneverdi. I praksis er alle fastkursregimer egentlig målsoneregimer.

Fastlands-Norge

Norsk virksomhet uten oljevirksomhet og -boring på norsk kontinentalsokkel og utenriks sjøfart.

Fastsumskatt

En skatt fra privat sektor til det offentlige som er en fast sum per innbygger også kalt koppskatt, det vil si skatt per hode (av tysk: kopf = hode), rundsumskatt og lumpsumskatt. Siden skatteyteren gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir fastsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetstap.

FED

Forkortelse for Federal Reserve System, Den sentrale pengepolitiske institution i USA. Federal Reserve System består av 12 selvstendige regionale Federal Reserve Banks under ledelse av et felles styreingsråd (Federal Reserve Board) med sete i Washington. Styringsrådet har 7 medlemmer, hver valgt for en periode på 14 år.

Fellesbehov

Behov som en person ikke kan få tilfredsstilt uten at en eller flere andre personer får tilfredsstilt tilsvarende behov. Blir også kalt kollektive behov. Eks.: merking av sjøleia langs kysten.

Fellesgoder

Goder som nyttes gratis av flere samtidig uten å utelukke andre.  Eksempler er polititenester og forsvar. Se også fellesbehov.

Fellesskatt

En inntektsskatt som ilegges sammen med kommune- og fylkesskatten og beregnes av samme inntektsgrunnlag. Skatten går til skattefordelingsfondet, som bruker midlene til utjevning av skatteinntekter for landets kommuner.

FIFO

(First In First Out) En lagervurderingsmetode der man går ut fra at man ved vareenheter av samme slaget selger de eldste varepartiene først. Dette medfører at verdsetingen av varelageret blir god, da varelageret på denne måten blir vurdert til en verdi som må forventes å ligge nært gjennanskaffelseskost. Om det har vært store endringer i kjøpsprisene av varene blir det værre vil ikke varekostnaden i regnskapet reflektere virkelige kostnader så godt da vi kan få store avvik fra gjennanskaffelseskostnaden. Se også LIFO (Last In First Out)  

Finansavisen

Finansavisen er en næringslivsavis som kommer ut i Oslo. Finansavisen ble etablert i 1992 av Trygve Hegnar, som også er ansvarlig redaktør og administrerende direktør.

Finansbalansen

Summen av formuesinntekter, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto. Finansbalansen pluss nettoeksporten utgjør driftsbalansen overfor utlandet. Også kalt rente- og stønadsbalansen.

Finansiell leasing

En vanlig form for leasing eller leie av kapitalutstyr, der et finans- eller leasingselskap kjøper utstyret og leier det ut til kunden.

Finansielle instrumenter

En fellesbetegnelse for verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter, finansielle terminkontrakter, fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutabytteavtaler (Swap) og ulike typer futures og opsjoner.

Finansinntekt

Makroøkonomisk se nettofinansinntekten. Bedriftøkonomisk inntekter fra bedriftens finsnskapital, typisk renter på bankinskudd.

Finansinvestering

Med finansinvesteringer mener vi i alminnelighet plassering av sparemidler i verdipapirer, som aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og lignende, det vil si økning i finanskapitalen, i motsetning til realinvesteringer, som betyr anskaffelse av fysiske kapitalgjenstander til bruk i produksjonen, som bygninger, maskiner, transportmidler og lignende, det vil si økning i realkapitalen. Se nettofinansinvestering.

Finans kapital

Et lands finanskapital er lik det landet har til gode i utlandet minus landets gjeld i utlandet. Endres ved nettofinansinvesteringer.

Finansobjekter

Verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, bankinnskudd osv. som ikke gir noen direkte behovstilfredsstillelse da de ikke kan konsumeres eller benyttes som innsatsfaktorer i produksjonsprosesser.

Finanspolitikk

Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover.

Finansøkonomi

Finansøkonomi eller pengeøkonomi, handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. I makroøkonomien er vi vanligvis mest opptatt av de realøkonomiske forhold. Men pengeøkonomien er i dag nødvendig for at samfunnet effektivt skal klare å omforme ressurser til varer og tjenester som direkte eller indirekte kan brukes til å dekke menneskers behov. Se også realøkonomi.

Fishereffekten

Én prosent økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent (forutsetter konstant realrente)

Fisherligningen

Sier at nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen

Fisjon

Oppsplitting av selskap

Fiskalillusjon

Dette lider den av som tror at alt som produseres av det offentlige, er gratis.

Flagging

Når en investor passerer visse, større eierandeler av alle aksjene i et børsnotert selskap, skal det «flagges». Dette innebærer at man informeerer børsen om kjøpet og hvilke intensjoner man har med investeringen. Den laveste eierandelen som krever flagging, er p.t. 10 %

Fleksible priser

Priser som lett endrer seg også på kort sik. Motsatt av rigide priser.

Floor

Rentegulv, renteavtale hvor den variable renten ikkje beveger seg under dette nivået.

Flytende valutakurs

Valutakursen bestemmes av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet. Se flytkursregime. Valutakurssystem der sentralbanken ikke prøver å påvirke valutakursen.

Flytkursregimet

Et valutakursregime hvor myndighetene ikke griper inn i valutakursen. Valutakursen bestemmes da i valutamarkedet av etterspørsel etter og tilbud av valuta. Vi skiller gjerne mellom ren flyt (clean float) og styrt (uren) flyt (managed float, dirty float).

FNH

Finansnæringens Hovedorganisasjon er en norsk interesseorganisasjon som representerer forretningsbanker, finansieringsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirforetak, finanskonsern og forsikringsselskaper.

Foliorenten

Renten på bankenes innskudd i Norges Bank, danner gulvet i rentekorridoren. Også betegnet som styringsrente.

Forbrukerkjøp

Når kjøperen er forbruker og selgeren yrkesselger. Kjøpsloven gir da visse ufravikelige rettigheter til kjøperen.

Forbrukerleie

Leieavtale om varige forbruksgjenstander som TV, stereo og PC. Et alternativ til kredittkjøp.

Forbrukerombudet

Offentlig ombud som har som hovedoppgave å overvåke lov om kontroll med markedsføring.

Forbrukerrådet

Frittstående interesseorganisasjon som ivaretar norske forbrukeres interesser.

Forbrukersuverenitet

Forbrukerens frihet til å velge hvilke varer og tjenester hun skal kjøpe.

Forbrukertvister

Uenighet mellom selger og kjøper ved forbrukerkjøp.

Forbrukertvistsutvalget

Offentlig domstol som behandler tvister som har vært til behandling hos Forbrukerrådet, og hvor man ikke har kommet fram til en minnelig ordning.

Fordelingspolitikk

Politikk som tar sikte på å påvirke fordelingen av kjøpekraft/levestandard.

Forenklende forutsetninger

Er nettopp det: forutsetninger vi gjør for å forenkle virkeligheten.

Foretaksform

Juridisk eierform for en bedrift, f.eks. eneeierforetak, ansvarlig selskap og aksjeselskap.

Foretaksregisteret

Et av Brønnøysundregistrene som inneholder oversikt over alle registrerte foretak i Norge.

Forretningsbank

En bank organisert etter forretnigsbankloven. Forretnigsbankene er aksjeselskaper og må ha myndighetenes tillatelse til å drive sin virksomhet og opprette nye filialer.

Formueeffekten

Se Pigoueffekten.

Formuesskatt

Skatt som betales av netto formue. Privatpersoner betaler formuesskatt hvis nettoformuen er større enn den skattefrie beløpsgrense.

Forsikring

En teneste beregnet på å gi sikkerhet mot økonomisk tap eller økonomisk erstatning for tap ved skade på ting eller mennesker eller ved dødsfall.

Fortjeneste

Samme som profitt. Totale inntekter minus totale kostnader.

Fortrengningseffekten

Reduksjonen i private investeringer som følger av at en ekspansiv finanspolitikk presser renten oppover. Det er et faktum at høyere aggregert etterspørsel, for eksempel som følge av økt offentlig etterspørsel, kan presse renten oppover. Dersom beslutningene om å investere bygger på rene lønnsomhetsbetraktninger, vil høyere rente redusere investeringene, det vil si redusere etterspørselen og derved multiplikatoren. Investeringene blir på en måte fortrengt av den økte offentlige etterspørselen. Denne fortrengningseffekten, også kalt crowding out-effekten, er en viktig sekundæreffekt av den ekspansive finanspolitikken.

Forventninger

Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil.

Forward

Kjøp av underliggende til en fastsatt pris, men for levering og betaling i fremtiden. I motsetning til ved en opsjon kan man ikke velge å la være å motta verdipapirene. Kalles også terminkontrakt.

FRA

Fremtidig renteavtale. En gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente i en gitt periode og for bestemte beløp.

Fri ressurs

Ressurs (som eventuelt luft) som det er så mye av at prisen er null.

Frikonkurranse
(fullkommen konkurranse)

Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde.

Frikonkurransemarked

Et marked for en homogen vare med mange kjøpere og selgere der ingen enkelt kjøper eller selger har innflytelse på prisen.

Friksjonsledighet

Arbeidsledighet som skyldes at arbeidstagere er på vei mellom to stillinger, enten fordi de søker nytt arbeid frivillig, eller fordi de er sagt opp, eller de søker arbeid for første gang (for eksempel de som nettopp har avsluttet sine studier). Mange av disse blir registrert som arbeidsledige i en kortere periode, selv om det kanskje finnes ledig arbeid (se naturlig arbeidsledighet).

En type strukturledighet som igjen kan ha ulike årsaker. Endringer i den økonomiske struktur vrir etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft over tid. Da arbeidsmarkedet er segmentert og det er begrenset mobilitet mellom delmarkedene, vil endringer i etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft føre til at noen blir ledige og det vil ta tid før disse absorberes i andre deler av arbeidsmarkedet. En annen form for friksjonsledighet stammer fra asymmetrisk informasjon i arbeidsmarkedet: Arbeidsgivere kjenner ikke arbeidssøkeres sanne egenskaper og det tar tid å lete seg frem til den rette arbeidskraften ved nyansettelser. Videre har ikke arbeidssøkere nødvendigvis til enhver tid full informasjon om alle ledige stillinger som man kunne passe til.

Fritt gode

Vare eller tjeneste som vi ikke trenger å betale noe for. F.eks. frisk luft (vare) og fuglesang (tjeneste).

Full sysselsetting

Sysselsettingen vi har når vi har naturlig arbeidsledighet og produksjonen er lik potensielt BNP.

Fullkommen konkurranse

Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde.

Fusjon

Sammenslåing av selskaper.

Future

Børshandet kontrakt for kjøp/salg av et verdipapir eller en vare (f. eks. et fat olje) til en avtalt pris på en avtalt dato i fremtiden.

Fygoder

Goder med sterke negative eksterne virkninger: narkotika, alkohol.

Fyrstikkmetoden

En enkel metode professor Frisch introduserte for å fastlegge ny pris og nytt kvantum etter at en avgift er innført.

0 kommentarer til “F”


Kommentarer er stengt