A

ABC-kalkyle

Aktivitetsbasert kostnadshenføring og styring, skal gi bedre grunnlag for å beregne produktkostnadene, men er mer komplisert å gjennomføre. Dette fordi også de indirekte kostnadene skal brytes ned og fordeles mer detaljert til de respektive nivå og funksjoner i bedriften. ABC-kalkyle vil gi en mer nøyaktig kalkyle en dekningsbidsragsmetoden og baserer seg på et mer langsiktig perspektiv. Et problem med ABC kalkylen kan være at den skiller ut ledig kapasitet. Se også Selvkostmetoden.

Absoluttverdi

Absoluttverdien av et tall er alltid det positive tallet, uansett fortegn. For eksempel er absoluttverdien av – 4 lik 4.

Adam Smiths usynlige hånd

En metafor Adam Smith benyttet om markedskreftene i et frikonkurransemarked. Selv om hver enkelt aktør handler i sin egeninteresse blir utfallet at det samfunnsøkonomiske overskudd maksimeres. Det er som om den enkelte aktør var ”styrt av en usynlig hånd for å fremme et formål som ikke var del av hans intensjoner”.

Adam Smiths lov om egeninteresse

Produsentene i en markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i overensstemmelse med konsumentenes ønsker.

Adaptive forventninger

Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil.

AD-AS-modellen

En modell som beskriver sammenhengen mellom samfunnets produksjon, etterspørsel og prisnivå, og som viser de kortsiktige svingningene i økonomisk aktivitet rundt den langsiktige trend.

Administrasjon

Læren om planlegging, styring og kontroll av arbeidsoppgaver med det formål å oppfylle fastlagte mål. 

Administrative man

Alternativ til Economic man. Administrative man er en hypotetisk beslutningstaker som er underlagt gitte begrensninger, dette kan være mangel på informasjon, tidsmangel eller lignende. Administrative man tilskreber å handle rasjonelt når han skal ta beslutninger. 

Administrativ inflasjon

Økning i priser som det offentlige administrerer, det vil si fastsetter eller kontrollerer.

AFP

(Avtalefestet pensjon) En tidligpensjonsordning som er fremforhandelt mellom partene i arbeidslivet. Den gjelder dermed ikke alle arbeidstakerne i Norge.

Agentur

En form for selvstendig virksomhet som består i at man på vegne av en annen virksomhet handler med varer og tjenester for denne. Agentene overtar ikke eiendomsretten til de varene og tjenestene som de omsetter.

Aggregert etterspørsel

Samlet etterspørsel etter varer og tjenester som en funksjon av prisnivået, gitt nivået på andre variable. Består av konsum, realinvesteringer og nettoeksport.

Aggregert tilbud

Samlet produksjon som funksjon av prisnivået, gitt nivået på andre variable.

Akkordlønn

Avtalt lønn pr produsert enhet.

Aksept

Godtakelse av et tilbud som gjør at det blir inngått en avtale.

Akselerasjonsprinsippet

En investeringsteori som antar at investeringene er proporsjonale med endringer i aggregert etterspørsel og derved med endringer i bruttonasjonalprodukt.

Aksje

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Hver aksje lyder på like store beløp. Summen av alle aksjene er selskapets aksjekapital.

Aksjeemisjon

Utstedelse av nye aksjer i forbindelse med utvidelse av et selskaps aksjekapital.

Aksjefond

Pengefond eller sameie som tar i mot penger fra publikum og investerer dem videre i aksjer og andre verdipapirer.

Aksjeforvaltning

Styring og oppfølging av en portefølge aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter, da gjerne kaldt potefølgeforvaltnig)

Aksjeindekser

En aksjeindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aksjer som inngår i indeksen. Noen aksjeindekser utarbeides av aksjebørser, mens andre utvikles av for eksempel konsulentselskaper, aviser eller investeringsbanker.

Aksjeindeksobligasjon

Et produkt som består av to elementer: en obligasjonsdel og en opsjonsdel. Tanken bak dette produktet er at en skal få med seg oppturen i aksjemarkedet samtidig som en garantert at produktet verdi ikke går under en vis verdi. Ulempen med produktet er at det er knyttet en del kostnader både til å betale for opsjonen og til konstruksjon av produktet.

Aksjegevinst

Fortjeneste ved salg av skjer. Kalles også kursgevinst, siden slike salgsgevinster oppstår når aksjene selges til høyere kurs enn de ble kjøpt for. Aksjegevinsten inngår som en del av totalavkastningen, som også omfatter mottatte utbytter, fondsaksjer, fordelaktiv deltakelse ved aksjekapitalutvidelse osv.

Aksjeselskap AS

Selskap som kan ha fra en til mange aksjonærer. En foretaksform der eierene sitt ansvar for selskapets gjeld er begrenset til den del av aksjekapitalen som de har kjøpt. Egenkapitalen består av aksjekapital, reservefond og disposisjonsfond. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Aksjeloven inneholder detaljerte bestemmelser om selskapets organisering og virksomhet.

Aktiv forvaltning

Forvalterne velger selv verdipapirer som man på basis av egne analyser og vurderinger gir best avkastning. Motstykket til aktiv forvaltning er passiv forvaltning, det vil si at forvalterne kun har som mål å oppnå den samme avkastningen som på nærmere angitte indekser av aksjer eller obligasjoner.

Aktiva


Bedriftens eiendeler. Aktiva viser hvorledes selskapets kapital er investert og fordelt i omløpsmidler og anleggsmidler.

Aktiva klasser

Ulike typer verdipapirer som f.eks. aksjer, derivater og obligasjoner.

 Aktivitetsnivå

Den økonomiske virksomheten i et land. Kan måles ved sysselsettingen eller nasjonalproduktet.

AKU-ledighet

Arbeidsledighet som prosentvis andel av arbeidsstyrken målt ut fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Ledige («arbeidssøkere uten arbeidsinntekt») er her definert som personer som verken utførte eller var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken, men som ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, svare på annonse e.l. forsøkte å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de fire ukene.

Alderspensjon

Lovfestet inntekt fra folketrygden for pensjonister (eldre enn 67 år).

Allmenningsproblemet

Vi har en ressurs som mange har mulighet til å beskatte, men som ingen bærer hele kostnaden ved beskattigen av. Vi bærer hele kostnaden ved å begrense vår bruk av ressursen, men bare en liten del av nytten ved at ressursen blir svakere beskattet kommer oss til gode. Dette har sammenheng med manglende eiendomsrett. Ingen eier en så stor andel av ressursen at det lønner seg eller at de har rett til å gjennomføre de tiltakkene som er nødvendige for at ressursen skal bli fornuftig forvaltet. Ingen har heller mulighet til å gå til erstatningssak mot eventuelle skadevoldere.

Dette medfører at ressursen blir for sterkt beskatter i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den samlede nytten går ned. Klassiske eksempler er fiskeri og forurensning f.eks. CO2-utslipp. Knyttet til betingete fornybare ressurser.  

Allmennmoral

Allment utbredte grunnoppfatningar om rett og galt, godt og ondt i en kultur. Utgjør den moralske forståelsesramme som ethvert individ langt på vei sosialiseres inn i, i og med sitt samfunnsborgerskap. Totalt sett utgjør allmennmoralen det moralske bakteppe vi foretar våre konkrete, hverdagslige vurderingar på.

Allokering

Fordeling, benyttes i økonomisk terminologi særlig om fordelingen av produksjonsfaktorer mellom bedrifter eller næringer. Ordet ”fordeling” benyttes derimot om fordeling av inntekt, formue og levekår (velferd) mellom personer eller grupper.

Allokeringsgevinst

Gevinst som oppstår ved å allokere produksjonsressursene på en alternativ måte. Kan måles ved endringer i for eksempel nasjonalproduktet.

Allokeringspolitikk

Politikk som tar sikte på å påvirke allokeringen av ressurser i en økonomi, noe som igjen er motivert ut fra ønsket om å korrigere markedssvikt. (Se markedsvikt). Allokeringspolitiske tiltak kan f.eks være konkurranselovgivning som fremmer konkurranse i næringslivet og miljøavgifter for å begrense forurensning.

Allokeringstap

Motsatt av allokeringsgevinst.

Alternative goder

(Substitutter) To goder som er slik at en økning i prisen på det ene, øker etterspørselen etter det andre. (Godene substituerer (erstatter) hverandre, og krysspriselastisiteten er positiv.)

Alternativkostnad

Verdien av den beste alternative anvendelsen av ressursene.

Altruisme

Som psykologisk påstand om menneskets motivasjon: Det at mennesket handler for å hjelpe andre, eller på andre måter handler genuint uselvisk. Poenget er ikkje at mennesket med dette ikke også sjølv kan finne glede ved handlinga, finne den tilfredstillende, men at handling gjøres på grunn av at den medfører noe positivt for andre.

Amrikansk opsjon

Opsjon som kan innløses når som helst frem til og med bortfallsdagen.

Anarkisme

Politisk bevegelse som vil ha en samfunnsordnig uten lover og statsmakter. Den vil ordne samfunnets problemer gjennom frivillig arbeid av enkeltindivider og virksomheter. Den privare eiendomsretten skal oppheves, og produksjonsmidlene skal overføres til kollektiver. 

Angrefrist

Tidsrom (10 dager eller 3 måneder) etter visse typer kjøp (f.eks. messesalg og dørsalg) hvor angrefristloven gir kjøperen rett til å levere varen tilbake hvis hun angrer på kjøpet.

Analytiske kontrollhandlinger

Analytiske kontrollhandlinger består i analyser av økonomisk informasjon gjennom en undersjøkelse av mulige sammenhenger mellom både økonomiske og ikke-økonomiske data. Analytiske kontrollhandlinger omfatter også undersøkelser av identifiserte fluktasjoner og sammenhenger som ikke samsvarer med annen relevant informasjon eller som i vesentlig grad avviker fra forventede beløp.

Angrefristloven

Loven gjelder ved forbrukerkjøp utenfor fast utsalgssted, dørsalg, telfonsalg, messer osv. Kjøperen har 10 dager eller tre måneders angrefrist

Angrefristskjema

Skal leveres sammen med varen ved forbrukerkjøp utenfor fast utsalgssted.

Anleggsmidler

Driftsmidler, eiendeler, som er bestemt til varig eie eller bruk, for eksempel bygninger, maskiner, utstyr, biler.

Annuitetslån

Et lån der summen av renten og avdrag er den samme i hele låneperioden. (Forutsatt at renten er den samme hele tiden.)

Ansvarlig selskap ANS

Bedrift som har to eller flere eiere. De er personlig og solidarisk ansvarlig for bedriftens gjeld. Eierne lager en selskapsavtale som regulerer forholdet mellom eierne, jfr. Selskapsloven av 1985.

Appresiering

Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta opp. Når for eksempel norske kroner appresieres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.

Arbeider

Enhver som mot vederlag utfører arbeid av hvilken som helst art i en annens tjeneste.

Arbeidsdeling

Et prinsipp som ble beskrevet av Adam Smith. Prinsippet går ut på at produksjonsoppgavene fordeles på forskjellige personer, virksomheter og land. Arbeiderne blir eksperter på enkelte oppgaver, og på grunn av spesialiseringsfordelene blir produksjonen mer effektiv. 

Arbeidsgiver

Enhver, som sysselsetter en eller flere arbeidere.

Arbeidsgiverforening

Enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidere.

Arbeidsintensiv

Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye arbeidskraft i forhold til andre innsatsfaktorer.

Arbeidskapital

Differanse mellom langsiktig kapital, egenkapital og langsikktig gjeld, og verdien av bokførte anleggsmidler. Viktig nøkkeltall for foretak da kortsiktig finansiering gjerne er mye dyrere en langsiktig gjeld.  

Arbeidskontrakt

Skriftlig avtale eller kontrakt om lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidskraft

En av de tre produktive innsatsfaktorene (ressursene) vi opererer med i samfunnsøkonomien, de to andre er realkapital og naturressurser. Samlet arbeidskraft i et land måles ved hjelp av arbeidsstyrken, som er de av befolkningen som enten har en jobb, eller som leter etter en.

Arbeidsledighet

Den del av arbeidsstyrken som er i stand til, og villig til å arbeide til gjeldende incentiver, men som ikke finner arbeid. Når vi snakker om arbeidsledighet i modellene våre, mener vi imidlertid ledighet utover naturlig arbeidsledighet, det vil si konjunkturledighet, og da spesielt keynesiansk ledighet.

Flere måter å definere dette på. Tre varianter her: 1. De som ønsker jobb men som ikke får det til gjeldende lønnsbetingelser. 2. Personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks. 3. Differansen mellom arbeidsstyrke og sysselsetting. Det eksisterer to offisielle mål på arbeidsledighet i Norge: NAV’s tall for registrerte ledige ved arbeidskontorene og Statistisk Sentralbyrå’s tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU-tallene). Se også konjunkturledighet og strukturledighet.

Arbeidsledighetstrygd

(Dagpenger) Ytelser som arbeidsledige får. Pr. dag utgjør de 2,4 promille av årsinntekten.

Arbeidsløshet

En person er arbeidsløs hvis han a) er i stand til å arbeide, b)ønsker å ha et inntektsgivende arbeid og c) ikke har slikt arbeid.

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven av 1997 tar sikte på å bedre både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø i en bedrift.

Arbeidsproduktivitet

Bruttonasjonalprodukt pr sysselsatt.

Arbeidsstegnig (LOCK OUT)

En hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist med en fagforening.

Arbeidsstyrke

Summen av antall sysselsatte og antall ledige.

Alternativt: Arbeidsføre personer i alderen 16-74 år som enten er sysselsatte i inntektsgivende arbeid eller er arbeidssøkere uten arbeidsinntekt.

Arbeidstilsynet

Statlig direktorat med lokale underavdelinger som skal føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven blir fulgt.

Arbitrasje

Gevinsten ved å kjøpe et gode billig i ett marked og så selge det til en høyere pris i et annet marked.

AS

Et aksjeselskap er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier.

ASA

Allmennaksjeselskap, i likhet med i aksjeselskap så har ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser. Et allmennaksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst en million norske kroner.

Asymmetrisk informasjon

Skjevfordelt informasjon. Betegner situasjoner der aktører involvert i en transaksjon/avtale har ulik grad av informasjon. Klassikeren er bruktbilselgeren som vet mer om bruktbilens sanne kvaliteter enn det potensielle kjøpere gjør. Andre eksempler er banken som vet mindre enn låntager om låntagers evne og vilje til å betale tilbake lånet, bedriftsledere som ikke kan observere den enkelte arbeiders innsats. Se også skjevt utvalg og moralsk hasard.

Atomist

Én av uendelig mange konsumenter eller produsenter.

Attføring

Planmessig arbeid for å hjelpe funksjonshemmede personer til i størst mulig grad å klare seg selv og oppnå høvelig sysselsetting og sosial tilpasning.

At-the-money option

En opsjon hvor markedsprisen på det underliggende ligger akkurat på utøvelseskursen.

Autarki

Et land som er økonomisk isolert – altså ingen handel med andre land.

Autarkipris

Den pris som oppstår i fravær av konkurranse fra utenlandske produsenter.

Automatisk stabilisering

Mekanismer i økonomien som bidrar til å dempe konjunktursvingninger. Eksempler på slike er skattesatsen og den marginale importtilbøyelighet.

Avanse

Beregnes som forskjellen mellom en vares salgspris og inntakskost. Avansen regnes i prosent av inntakskost.

Avbetalingslån

Finansieringsform hvor en del av kjøpesummen blir betalt kontant og resten i faste (månedlige) avdrag.

Avdrag

Et delbeløp til delvis nedbetaling av en gjeld.

Avgift

Offentlig skatt på varer og tjenester også betegnet som indirekte skatter. Gjerne pålagt varer og tjenester hvor den bedriftøkonomiske kostnaden ved å produsere varen eller tjenesten ikke reflekterer den samfunnsøkonomiske kostnaden. F.eks. tobakksavgift på tobaksprodukter eller avgifter på forurensning. En avgift er alltid knyttet til en bruk, veiavgift, renovasjonsavgift osv. Ordet avgift brukes også noen ganger om noe som egentlig er en avgift, men en skatt, den vanligste eksemplet her er arveavgiften som da er en skatt.

Avgiftsbyrde

Beskriver hvor mye henholdsvis produsenter og konsumenter belastes som følge av et avgiftspålegg der belastningen kan uttrykkes ved reduksjon i produsent- og konsumentoverskudd.

Avgiftsproveny

Den inntekten myndighetene får som følge av et avgiftspålegg. I tilfellet med en stykkskatt blir denne inntekten lik antall omsatte enheter multiplisert med avgiftssatsen.

Avkastning

Samme som forrentning, det vil si inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen.

Avskrivninger

En planmessig fordeling av en eiendels verdiforringelse over flere regnskapsperioder. Eksempel: En maskin som koster 100 000 kroner i anskaffelse har en brukstid på fem år. Dersom verdiforringelsen er like stor hvert år blir avskrivningen 20 000 kroner pr. år.

Avtagende utbytte med hensyn på skalaen

Betyr at produksjonsøkningen er prosentvis lavere enn den prosentvise økning i faktorbruken. Dvs at en dobling av innsatsfaktormengdene gir mindre enn en dobling av produksjonen.

Avtale

Oppstår når et tilbud besvares med en aksept.

0 kommentarer til “A”


Kommentarer er stengt