Bakgrunn: Undertegnede har i forbindelse med et masterstudium, Master of Public Administration, som jeg tok fra januar 2008 til april 2010, ved Høgskolen i Nord- og Sør- Trøndelag og Handelshøjskolen i København, gjennomført en studie om kommunale eiendomsskattetakster i Kragerø kommune. Jeg vil kort redegjøre for studien. Masteroppgaven min var i hovedsak bygd på tallanalyse, med bruk av statistiske teknikker. Jeg sammenlignet skattetakster på boliger og fritidsboliger mot omsetningsverdier etter at skattetakstene var satt. Den kommunale eiendomsskatteloven av 1975 og dens tolkning, sier at likeartede eiendommer skal takseres likt og med samme skattesats. I tillegg skal eiendommene takseres til antatt omsetningsverdi, og dermed skal man forvente proporsjonalitet i forholdet skattetakster og omsetningsverdier i Kragerø.
Dagens boligpristall for februar fra NEF viser en prisstigning på 1 prosent, mens OBOS tallene tidligere har vist et fall i prisene for samme måned. Vi håper i alle fall at boligprisene skal utvikle seg flatt fremover, slik at vi som Harald Magnus Andreassen sier til dn.no: Vi får det beste fra to verdener, lav stigning i boligprisene og enkelt omsetning av boliger.
De fire siste månedene har boligprisene samlet utviklet seg ganske flatt men med ganske store hopp fra måned til måned, dette er en svakhet vi er kjent med at finnes i statistikken. Dermed bør vi heller ikke overanalysere hver enkelt måned.
Yield-kurve for boliger i Oslo mellom 1970 og 2008. Grafen tar utgangspunkt i prisene på 4 roms leilighet (112 kvm) i Oslo. Grafen er så enkelt konstruert at den bare ser på forhåndstallet mellom eie og leieprisene. En Yield på 5% betyr at prisen på leiligheten tilsvarer leien i 20 år.
Vi har ikke bare en strømkrise i Norge, vi har også en boligkrise, i januar steg boligprisene med 3,4 prosent og prisstigningen ser ut til å fortsette også i februar. Likevel er politikerne langt mer opptatt av stigningen i strømprisene, og er villige til å bruke flere titals milliarder for og børe på problemet, selv om strømprisene er av langt lavere betydning.
Vi kan for eksempel ta en titt på de nye isolasjonskravene for nye boliger. Alle endringer i nye boliger som det ikke er 100% betalingsvillighet for vil heve prisen ikke bare på nye boliger, men også på brukte. Vi vet ikke hvor høy betalingsvilligheten er for disse tiltakene, men det ser ikke ut til å være så veldig stor. 100% er den ikke, da ville det ikke være nødvendig med et lovpålegg. Vi snakker om en betydelig redistribuering av formue, samtidig med et betydelig samfunnsøkonomisk tap, men hvorfor?
“Det er ikke annet en merkelig at en prøver å redusere strømforbruket gjennom høyere boligpriser, hvorfor ikke heve strømprisene isteden? Bolig er tross alt så mye mer enn en kilde til energiforbruk.”
Leiepriser i Oslo fra 2008, egen undersøkelse:
Hybel: 4646 kroner
1 roms: 6673 kroner
2 roms: 8930 kroner
3 roms: 12011 kroner
4 roms: 15000 kroner
Boligstørrelse for leieboliger. Resultatene er hentet fra min egen undersøkelse over leiemarkedet i Oslo mellom 1970 og 2008. Det kan være at det er slik at de som oppgir boligstørrelsen i kaderatmeter stort sett er store i forhold til gjennomsnittet.
Hybel: 19 m2
1 roms: 38,9 m2
2 roms: 59,6 m2
3 roms: 82,7 m2
4 roms: 112,3 m2
5 roms: 148,5 m2
Professor ved Universitetet i Oslo Kjetil Storsletten startet 24.08.2007 en ordveksling i Aftenposten om eiendomskatten hvor flere av de viktigste elementene når det kommer til eiendomskatten/boligskatt blir tatt opp. De aller fleste økonomer støtter en økt skatt på eiendom, da denne skatten er rettferdig og den gjør i liten grad skade på økonomien, likevel subsidieres boliger.
Størrelser for boliger:
Hybel: 20 kvm
1 rom: 35 kvm
2 rom: 55 kvm
3 rom: 70 kvm
4 rom: 100 kvm
5 rom: 130 kvm
I det tidligere Sovijetunionen fikk en tildelt boliger, etter som familien økte i antall kunne en søke om et nytt sted å bo:
I Moskva kunne du søke om en ny bolig om stuearialet falt under 5 kvaderatmeter per beboer.
I Leningrad, dagens St.Petersburg, var det tilsvarende arealet 4 kvaderatmeter.
Russland og flere av de andre tidligere Sovjet-rebublikkene sliter fortsatt med underdekning av boliger, samtidig som boligbyggingen er lav, noe av grunnen til dette kan være korrupsjon. Prisen for å få de riktige byggetillatelsene osv. lager noen steder et påslag på prisen på 60%.
Bakgrunnen for dette er at det i juni 2008 ble vedtatt at den strategiske eiendomsandelen til fondet skulle være på 5 prosent.
I 2007 bestilte Finansdepartementet en rapport hvor de ba om utredning om eiendom burde inngå som en del av pensjonsfondets portefølge.
Siste kommentarer