En underside av Oekonomi.no
“Market value is the highest price in terms of money which the land will bring when exposed for sale in the open market, with a reasonable time allowed to find a purchaser, buying with full knowledge of all the uses and purposes to which it is adapted, and for which it is capable.”
American Supreme Court (1909) Kilde: Heilbron
Fast eiendom er den mest sammensatte og mangfoldige eiendelen de fleste av oss noen gang vil møte eller analysere.
Men hva gjør det sofistikert og variert?
1. Fast eiendom befinner seg på et fast sted.
Fast eiendoms mest betydelige fysiske og økonomiske egenskap er at den er i ro, og at den derfor er underlagt eksternaliteter fra sine omgivelser. Dette er økonomiske krefter som er utenfor eiendommen og som derfor er utenfor kontroll av eiendommens eier. Disse eksternalitetene kan være positive, negative eller nøytrale.
Fortsett å lese ‘Fast eiendom er sammensatt, elementer ved verdsetning’
“Economics is a behavioral science, descriptive of the economic behavior of people under various conditions. It is the appraiser’s task to predict how people, both buyers and sellers, will behave with respect to the subject property when it is exposed for sale. People make values and determine prices.”
(Ratcliff 1972, 14)
Dagsrevyen hadde i dag en reportasje på en av oekonomi.no sine gamle kjepphester, offentlige påleggs påvirkning på boligprisene og de sosiale virkningene dette har.
Endringene i boligpris slike offentlige pålegg medfører, universell standard er bare en av mange, er de største velferdsoverføringene vi har.
Et utvalg ledet av Eli Arnstad ga i dag en rapport til Kommunal- og regionaldepartementet hvor de foreslår at alle nye bygg fra og med 2015 skal følge passivhusstandard. Passivhusstandard er boliger som gjennom blant annet ekstra isolasjon og varmegjenvinning får en fjerdedel av energibehovet til et vanlig hus.
Hva byggenæringen sier om rapporten
Energieffektivisering er vel og bra, men om det ikke skjer på markedsmessige vilkår vil det føre til høyere boligpriser. De høyere boligprisene vil ikke gjelde kun for nybygg, men også for eksisterende bygg og leieboliger. Fortsett å lese ‘Passivhusstandard’
Tidligere har vi skrevet innlegget …certainly for Trondheim, der vi dro frem et sitat fra boken “Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism” av George A. Akerlof Nobel-vinner 2001 og Robert J. Shiller.
Her kommenterte de at når boligprisene i Trondheim av alle byer hadde nådd, 1 million dollar så måtte det være noe spessielt på gang i boligmarkedet verden over.
I dagens Adresseavisen skriver de om boliger i Trondheim som nå omsettes for rundt 10 millioner norske kroner (dollarkurs), altså langt over hva Akerlof fikk høre om i et bryllup for noen år siden.
I dagens Dagens Næringsliv (29.juni) prøver en rekke eksperter å spå om utviklingen i boligprisene fremover. Dette er en ytterst vanskelig øvelse, spesielt i perioder uten en klar trend. Vi har dårlige modeller for å forklare hva som påvirker boligprisene på kort sikt, og det vil alltid komme nye sjokk som vil føre til at resultatet vil avvike fra de forutsetningene en brukte når en gjorde analysen.
Når ekspertene i DN uttaler seg diskuterer de gjerne prisene i år til år gjennomsnitt. En sammenligner gjennomsnittprisene i 2009 med gjennomsnittet i 2010 og så videre. Grunnen til at det blir gjort på denne måten er at en ønsker å kvitte seg med de svakhetene de månedlige tallene representerer gjennom sesongvariasjoner og statistiske måleproblemer. Ulempen er at en reduserer forståelsen for vanlige lesere. Det forklarer også hvorfor ekspertene synes å være veldig enige om prisene i 2010, men uenige om prisutviklingen i 2011. Ettersom halve 2010 allerede er ferdig, må prisene endre seg veldig mye i slutten av året for at det skal gjøre store utslag i gjennomsnittet for 2010. Usikkerheten blir dermed mye større når det kommer til 2011.
Atikkelen under sto på trykk i DN, 14. juni 2010.
Boligsparing for ungdom (BSU) er til ugunst for unge boligkjøpere hvis ordningen brukes av mange og øker boligsparingen mye, og den er usosial dersom kun få, ressurssterke benytter seg av ordningen, skriver doktorgradsstudent Are Oust.
BSU er et forsøk på å subsidiere unge boligkjøpere slik at de enklere skal få etablert seg som boligeiere. Når en innfører en subsidie, vil det alltid være en fordeling av denne subsidien mellom kjøper og selger. Hvordan ordningen er utformet, pluss egenskapene ved godet, vil avgjøre hvor mye av subsidien hver av partene får.
BSU har to egenskaper ved seg som tilsier at det meste av subsidien tilfaller selger, og et element som tilsier at noe av subsidien blir igjen hos kjøperen.
Sverre Juul-Hansen og Henrik Aarstad hadde en gjestekronikk i DN 21. mai, og de har vært så snille at de har latt oss legge ut deres kronikk her. De er sisteårs studenter ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU
Høyres skattepolitiske talsmann Gunnar Gundersen uttaler til DN.no den 3. mars at høyere egenkapitalskrav for boligkjøpere må følges opp av en utvidelse av BSU-ordningen. Vi vil gjerne tilbakevise Gundersens påstand om at BSU-ordningen er et treffsikkert virkemiddel. I stedet finner vi at ordningen bidrar til å øke de sosiale forskjellene blant unge.
Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning som gir ungdom under 34 år skattefradrag for sparing til bolig. I dag gis det 20% skattefradrag for årlige beløp inntil kr 20 000, mot at midlene en gang i fremtiden benyttes til finansiering av første bolig. Inntil dette er pengene låst på konto hos banken til en relativt hyggelig rente. Ordningen bejubles av såvell banker som myndigheter, og har ikke uventet oppnådd stor popularitet.
Siste kommentarer