En underside av Oekonomi.no
En ny modell i Statistisk sentralbyrå har beregnet norske boliger til å ha en antatt markedsverdi på 3 567 milliarder kroner i 2009. Til sammenligning hadde norske husholdninger en samlet gjeld på drøyt 2 000 milliarder kroner samme år. Om lag halvparten av boligformuen er frittliggende eneboliger.
http://www.ssb.no/vis/magasinet/blandet/art-2011-10-24-01.html
Leiepriser i Oslo fra 2008, egen undersøkelse:
Hybel: 4646 kroner
1 roms: 6673 kroner
2 roms: 8930 kroner
3 roms: 12011 kroner
4 roms: 15000 kroner
Boligstørrelse for leieboliger. Resultatene er hentet fra min egen undersøkelse over leiemarkedet i Oslo mellom 1970 og 2008. Det kan være at det er slik at de som oppgir boligstørrelsen i kaderatmeter stort sett er store i forhold til gjennomsnittet.
Hybel: 19 m2
1 roms: 38,9 m2
2 roms: 59,6 m2
3 roms: 82,7 m2
4 roms: 112,3 m2
5 roms: 148,5 m2
Størrelser for boliger:
Hybel: 20 kvm
1 rom: 35 kvm
2 rom: 55 kvm
3 rom: 70 kvm
4 rom: 100 kvm
5 rom: 130 kvm
Skatteutgiften knyttet til at inntektsfordelen av å bo i egen bolig ikke beskattes, er anslått til 55 mrd. kroner. Skatteutgiften i formuesskatten knyttet til at ligningsverdien på fast eiendom er mye lavere enn markedsverdien, er anslått til 21 mrd. kroner.
For å sammenligne er bostøtten i Norge på omlag 3,6 mrd.
Rundt 77% av hustandene eier sin egen bolig, mens rundt 6% av hustandene mottar bostøtte.
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2010 s.119
90 prosent av boliglånene i Norge er lån med flytende rente.
Kilde Nasjonalregnskapet 2010, s14
60,2 prosent av kommunene i Norge benytter ikke markedsfastsettelse ved nye kontrakter i noen av boligene de disponerer.
De sosiale markedsmekanismene kom for første gang til uttrykk under krakket etter høykonjunkturen på 1870-tallet, da særlig gårdeiere på østkanten ble rammet. Erfaringene førte til at gårdeierne dempet investeringene i nye boliger, noe som i neste omgang førte til et misforhold mellom nybygging og befolkningsvekst. I tidsrommet 1880-1888 ble det bygd 280 boliger på Kristianias (Oslo fra 1925) østkant mot 342 på byens vestkant, mens befolkningsveksten i samme tidsrom var godt over 11000 og 5000 personer i de representative bydelene.
Den samme krisemekanismen gjorde seg gjeldende ved det neste store boligkrakket i 1899. I tidsrommet 1905-1910 økte befolkning på vestkanten med 4000 personer mot 11000 på østkanten, mens 72 prosent av boligproduksjon fant sted på byens vestkant.
Kilde:
NOVA 1/06 En skandinavisk boligmodell?, Erling Annaniassen
Det er et kjennetegn ved dagens norske boligsektor at nesten alle (mellom 90 og 95 prosent) før eller senere i livsløpet blir eier, men samtidig vil nesten alle i kortere eller lengre tid ha vært leieboer.
Kilde:
NOVA Skriftserie 6/07, Tilbud av leide boliger, Lars Gulbrandsen og Viggo Nordvik
Etter krigen var det stor boligmangel i Norge og boligmarkedet var sterkt kontrollert. Leiegårdene som dominerte boligmarkedet i Oslo på denne tiden var underlagt streng husleiekontroll. Omsetningen av borettslagsleiligheter var også prisregulert, noe som for Oslos vedkommende ikke offisielt forsvant før i 1987.
Siste kommentarer