Archive for the ‘Småfakta om bolig’ Category

Samlet verdi norske boliger

tirsdag, oktober 25th, 2011

En ny modell i Statistisk sentralbyrå har beregnet norske boliger til å ha en antatt markedsverdi på 3 567 milliarder kroner i 2009. Til sammenligning hadde norske husholdninger en samlet gjeld på drøyt 2 000 milliarder kroner samme år. Om lag halvparten av boligformuen er frittliggende eneboliger.

http://www.ssb.no/vis/magasinet/blandet/art-2011-10-24-01.html

Leiepriser i 2008

lørdag, desember 12th, 2009

Leiepriser i Oslo fra 2008, egen undersøkelse:

Hybel: 4646 kroner

1 roms: 6673 kroner

2 roms: 8930 kroner

3 roms: 12011 kroner

4 roms: 15000 kroner

Leiepriser for Oslo

Boligstørrelse leieboliger

lørdag, desember 12th, 2009

Boligstørrelse for leieboliger. Resultatene er hentet fra min egen undersøkelse over leiemarkedet i Oslo mellom 1970 og 2008. Det kan være at det er slik at de som oppgir boligstørrelsen i kaderatmeter stort sett er store i forhold til gjennomsnittet.

Hybel:  19 m2

1 roms:  38,9 m2

2 roms:  59,6 m2

3 roms:  82,7 m2

4 roms:  112,3 m2

5 roms:  148,5 m2

Sammenlign med størrelsen hos Boligbygg.

Boligstørrelse

torsdag, november 12th, 2009

Størrelser for boliger:

Hybel: 20 kvm

1 rom: 35 kvm

2 rom: 55 kvm

3 rom: 70 kvm

4 rom: 100 kvm

5 rom: 130 kvm

Kilde: Boligbygg

I 1985 var boareal per person om lag 40 kvadratmeter, i 2006 54 kvadratmeter, en økning på nær 40 prosent. Samtidig som størrelsen på nybygde boliger har godt ned.

Skattesubsidiering av bolig

torsdag, november 5th, 2009

Skatteutgiften knyttet til at inntektsfordelen av å bo i egen bolig ikke beskattes, er anslått til 55 mrd. kroner. Skatteutgiften i formuesskatten knyttet til at ligningsverdien på fast eiendom er mye lavere enn markedsverdien, er anslått til 21 mrd. kroner.

For å sammenligne er bostøtten i Norge på omlag 3,6 mrd.

Rundt 77% av hustandene eier sin egen bolig, mens rundt 6% av hustandene mottar bostøtte. 

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2010 s.119

Flytende rente

torsdag, november 5th, 2009

90 prosent av boliglånene i Norge er lån med flytende rente.

Kilde Nasjonalregnskapet 2010, s14

Kommunale utleieboliger

onsdag, oktober 28th, 2009

60,2 prosent av kommunene i Norge benytter ikke markedsfastsettelse ved nye kontrakter i noen av boligene de disponerer.

Øst mot vest

mandag, september 28th, 2009

De sosiale markedsmekanismene kom for første gang til uttrykk under krakket etter høykonjunkturen på 1870-tallet, da særlig gårdeiere på østkanten ble rammet. Erfaringene førte til at gårdeierne dempet investeringene i nye boliger, noe som i neste omgang førte til et misforhold mellom nybygging og befolkningsvekst. I tidsrommet 1880-1888 ble det bygd 280 boliger på Kristianias (Oslo fra 1925) østkant mot 342 på byens vestkant, mens befolkningsveksten i samme tidsrom var godt over 11000 og 5000 personer i de representative bydelene.

Den samme krisemekanismen gjorde seg gjeldende ved det neste store boligkrakket i 1899. I tidsrommet 1905-1910 økte befolkning på vestkanten med 4000 personer mot 11000 på østkanten, mens 72 prosent av boligproduksjon fant sted på byens vestkant.

Kilde:
NOVA 1/06 En skandinavisk boligmodell?, Erling Annaniassen

Nesten alle blir eiere

mandag, september 28th, 2009

Det er et kjennetegn ved dagens norske boligsektor at nesten alle (mellom 90 og 95 prosent) før eller senere i livsløpet blir eier, men samtidig vil nesten alle i kortere eller lengre tid ha vært leieboer.

Kilde:
NOVA Skriftserie 6/07, Tilbud av leide boliger, Lars Gulbrandsen og Viggo Nordvik

Regulering og kontroll

mandag, september 28th, 2009

Etter krigen var det stor boligmangel i Norge og boligmarkedet var sterkt kontrollert. Leiegårdene som dominerte boligmarkedet i Oslo på denne tiden var underlagt streng husleiekontroll. Omsetningen av borettslagsleiligheter var også prisregulert, noe som for Oslos vedkommende ikke offisielt forsvant før i 1987.

(mer…)