En underside av Oekonomi.no
En rekke kommentatorer har den siste tiden vært ute og trukket frem en rekke kortsiktige makroøkonomiske forhold som tilsier at vi ikke har en boligboble. Men det finnes verre ting for økonomien enn en boligboble, en av disse er at vi i dag ikke har en boligboble. Når rentene nå igjen kommer til å begynne å stige vil vi kunne se en realprisnedgang, men et boligprisfall som tilsier at vi har hatt en boligprisboble synes lite sannsynlig. Dette burde bekymre oss.
“Ofte får man inntrykket av at alle tjener på boligsprisoppgang. Overskrifter som «se hvor mye boligen din har steget i verdi» pryder stadig mediebildet som om alle boligeiere er tjent med en prisoppgang. Undertonene preges av at stigende boligformue er positivt for alle bortsett fra de få som ikke eier – uten betenkeligheter. Ja, man kan selvfølgelig selge og ta profitt etter en prisoppgang, men hvor skal du da bo?”
Det er et kjennetegn ved dagens norske boligsektor at nesten alle (mellom 90 og 95 prosent) før eller senere i livsløpet blir eier, men samtidig vil nesten alle i kortere eller lengre tid ha vært leieboer.
Kilde:
NOVA Skriftserie 6/07, Tilbud av leide boliger, Lars Gulbrandsen og Viggo Nordvik
Hva vet vi egentlig om byggekostnadene i Norge? Svar: Alt for lite! Grunnen til at vi er så opptatt av byggekostnaden er at vi på lang sikt tror at tilbudet av boliger vil dominere boligprisene. Det er riktignok ikke fullt så enkelt da også reisekostnadene kommer inn som en viktig variabel i sentrumsområder, og avgjør tomteverdiene, men la oss her kun diskutere byggekostnadene.
Tilbud og etterspørselen i boligmarkedet på lang sikt. Vi ser at byggekostnaden dominerer tilbudssiden.
Vi tar et gjenbesøk til sydhavsøya vår. Robinson, Fredag og Nøttehilde bor i hytter som det kostet 1000 nøtter å bygge og som er verdt 1000 nøtter, fordi Fredag alltids kan bygge en ny til den samme prisen. Nøttehilde leier sin hytte av Robinson og betaler 100 nøtter for dette, noe som tilsvarer kostnaden ved å låne 1000 nøtter fra øybanksjef Gjedrem.
Det er stadig litt tilflytting til øya og det blir stadig bygd nye hytter. Øyrådet finner ut at de gjerne ønsker seg et idrettsanlegg. I stedet for å øke inntektsskatten bestemmer øyrådet seg for å betale for det nye idrettsanlegget ved å legge en skatt på det å bygge nye boliger. Det nye idrettsanlegget koster 1000 nøtter å bygge, og det neste året er det planlagt 10 nye hytter, så skatten blir satt til 100 nøtter per byggetillatelse.
Boligmarkedet er i fortsatt godt driv og det blir mer og mer sannsynlig at overskriften i avisene 2. september blir “All time high i boligmarkedet” Frykten for høy arbeidsledighet holder på å sive ut av markedet og renteeffekten er påvei tilbake for fult. Så hvor mye av renteeffekten gjenstår? Vi kan få et hint fra grafen nedenfor, vi ser at renteeffekten på price-rent forholdet i Trondheim var større under siste rentebunn enn det den er nå. Om renten får stå som den viktigste effekten i boligmarkedet, så ligger alt til for ytterligere boligprisoppgang.
Eie- og leiepriser for Trondheim 1985 til juli 2009, kilde NEF og egen undersøkelse.
Robinson og Fredag bor fortsatt på sydhavsøya fra artiklene Robinson, Fredag, Svein, kokosnøtter og hytteformue og Robinson, Nøtteliten og hytteskatten. Robinson og Fredag lever av å sanke nøtter og bor i hver sin hytte.
Da Robinson og Fredag bygde sine hytter så var det så god plass på øya at kostnadene ved hyttene ble satt til det antallet nøtter som de alternativt kunne ha sanket på den tiden det tok å bygge hyttene. Robinson og Fredag er like flinke til både å sanke nøtter og til å bygge hytter og begge hyttene er like store. Hyttene er verdt 1000 nøtter hver. 500 nøtter i materialer og 500 nøtter i arbeidsinnsats.
Siste kommentarer