Ordveksling om eiendomsskatt

Professor ved Universitetet i Oslo Kjetil Storsletten startet 24.08.2007 en ordveksling i Aftenposten om eiendomskatten hvor flere av de viktigste elementene når det kommer til eiendomskatten/boligskatt blir tatt opp. De aller fleste økonomer støtter en økt skatt på eiendom, da denne skatten er rettferdig og den gjør i liten grad skade på økonomien, likevel subsidieres boliger.

Storsletten bruker et eksempel for å vise at boliger subsidieres.

«Tenk deg en person som skal investere et par millioner. La oss si at valget står mellom å kjøpe en egen bolig og å starte en bedrift. Hvis han starter en bedrift, må han leie et sted å bo. Dessuten må det betales skatt av arbeidernes lønn og av overskuddet i bedriften, og han beskattes også når avkastningen tas ut av bedriften for å betale husleien. Men hvis han kjøper bolig, blir det lav skatt. Avkastningen på egen bolig er at han kan bo gratis i stedet for å måtte betale leie. Eiendomsskatten er ment å skulle beskatte denne avkastningen. Men boliginvesteringen kan også hjelpe investoren til å slippe unna formuesskatt. Skatteverdien av boliger ligger nemlig langt under den reelle verdien, slik at formuen skjermes for skatt.»

Kjetil Storsletten fikk svar fra av Advokat Brynjar Østgård.

Østgård argumenterte med at bolig har en ekstra dimensjon.

«Boligen er for de fleste mennesker en formuesgjenstand av særlig betydning. Den er ofte den viktigste del av formuen, bygget opp av beskattede midler, forsakelse og personlig arbeidsinnsats, både ved bygging og vedlikehold. Boligen er mer enn en formuesgjenstand. Boligen representerer en personlig tilknytning til et miljø og et område, både for foreldre og barn.»

Storsletten svarer Østgård med at vi trenger en vis mengde skatt, og at det umulig kan være mer rettferdig å beskatte tid en eiendom.

«Østgård hevder at det er perspektivløst å diskutere eiendomsskatt uten å ta hensyn til at boligen er «en formuesgjenstand av særlig betydning» for livet slik vi kjenner det. Enig! Men hva er vel mer personlig enn min egen tid? Hvis jeg gjør en jobb for deg, krever staten et mellomlegg – inntektsskatt eller moms. Hvorfor skal staten kunne tyne en ærlig arbeider for den tiden han bruker på jobben, mens boligen hans skal være hellig og unntatt skatt?»

Jeg mener at denne ordvekslingen viser at vi som ønsker en endret beskatningsmodell for boligbeskatning må fokusere på rettferdighetsdimensjonen. Rettferdighetsargumentene for en endret boligbeskatning er meget sterke, men de har uheldigvis enda ikke fått gjennomslag.

Opprinnelig innlegg

Svar

Svar på svar

Leave a Reply