En underside av Oekonomi.no
På 1980-tallet skjedde det et betydelig skift i Oslos leiemarked. I 1979 var medianverdien for botid i daværende leieboliger ni år, i 1987 var medianverdien falt til to og et halvt år.
Kilde:
Gulbrandsen, Lars (1989), Boligutleie mot avvikling? INAS 1989:2
Et av de viktigste trekkene ved boligmarkedet er skillet mellom tilbudet av boliger på kort og lang sikt. Det tar tid å bygge boliger, tomter skal skaffes, det skal gjøres et reguleringsarbeid, boligene skal tegnes, selges og bygges. En prosess som gjerne tar fra 3 år og oppover i tid.
Fortsett å lese ‘Boligmarkedet og boligprisene på veldig lang sikt’
Hva vet vi egentlig om byggekostnadene i Norge? Svar: Alt for lite! Grunnen til at vi er så opptatt av byggekostnaden er at vi på lang sikt tror at tilbudet av boliger vil dominere boligprisene. Det er riktignok ikke fullt så enkelt da også reisekostnadene kommer inn som en viktig variabel i sentrumsområder, og avgjør tomteverdiene, men la oss her kun diskutere byggekostnadene.
Tilbud og etterspørselen i boligmarkedet på lang sikt. Vi ser at byggekostnaden dominerer tilbudssiden.
Oslo var sist ute med å oppheve prisreguleringen på kooperative andelsboliger det skjedde i 1987.
På 1600- og 1700-tallet eide bortimot 90 prosent av innbyggerne i norske småbyer i en eller annen fase av livsløpet sitt eget hus.
Vi takker Harald Magnus Andreassen for at vi fikk lov til å publisere hans Robinson, Fredag, Svein og hytterikdommen på siden vår. Dette var artikkelen som i sin tid utløste at jeg begynte å bruke Robinson Crusoe når jeg skriver noe som har ført til artiklene:
Robinson, Fredag og renteforventningene
Innflytning til sydhavsøya vår
Denne kronikken ble opprinnelig publisert i på First Securities sine hjemmesider tilbake i 2006.
Robinson og Fredag hadde bygd hver sitt hytte. En dag ville de bytte. Robinsons hytte var størst og lå best til, og den betalte Fredag 1.000 kokosnøtter for. Fredags var mindre, så Robinson fikk den for 500 nøtter. Fredag hadde vært flink til å sanke nøtter og kunne betale mellomlegget.
Året etterpå ombestemte de seg. De ville begge bytte tilbake til sin gamle hytte. I mellomtiden hadde øybanksjef Svein, som drev med utlån av kokosnøtter, fått det for seg at han var nødt til å sette ned renten.
Denne artikkelen ble først publisert i na24 14. august 2006, men det er få ting som har endret seg siden den gang.
Er det klin umulig å få gjennomført en fornuftig boligbeskatning her i landet – og så bruke skatteinntektene herfra til å kutte andre skatter og avgifter? Så godt som alle økonomer som spørres, mener at en rimelig boligskatt som kan finansiere andre skattekutt er en utmerket ide. Men fra politisk hold gis det ikke håp.
Høyresiden, som for et par år siden avskaffet en upopulær skatt som få forsto, avviser alle forslag. De ligger som gjedda i sivet og venter på at venstresiden vil si at det kanskje kan være smart med boligskatt. Venstresiden, som var mot fjerningen av boligskatten, vet at det dummeste de kan gjøre, er å si at en ny boligskatt må vurderes. Derfor knertet Aps statsminister og SVs finansminister ned Senterpartiets høyttenkende Per Olaf Lundteigen. Tak for rentefradrag på lån over to millioner kroner pr. person var ingen vinnersak.
Vi tar et gjenbesøk til sydhavsøya vår. Robinson, Fredag og Nøttehilde bor i hytter som det kostet 1000 nøtter å bygge og som er verdt 1000 nøtter, fordi Fredag alltids kan bygge en ny til den samme prisen. Nøttehilde leier sin hytte av Robinson og betaler 100 nøtter for dette, noe som tilsvarer kostnaden ved å låne 1000 nøtter fra øybanksjef Gjedrem.
Det er stadig litt tilflytting til øya og det blir stadig bygd nye hytter. Øyrådet finner ut at de gjerne ønsker seg et idrettsanlegg. I stedet for å øke inntektsskatten bestemmer øyrådet seg for å betale for det nye idrettsanlegget ved å legge en skatt på det å bygge nye boliger. Det nye idrettsanlegget koster 1000 nøtter å bygge, og det neste året er det planlagt 10 nye hytter, så skatten blir satt til 100 nøtter per byggetillatelse.
“Vi står midt oppe i den alvorligste finanskrisen siden 1930-tallet. Verdiskapningen i verdensøkonomien faller for første gang siden 2. verdenskrig og millioner blir arbeidsledige. Det hele startet med en boligboble i USA som sprakk. Hvordan kunne det gå så galt og hvordan fungerer egentlig boligmarkedene? “
Slik starter Sjeføkonom i First Securities Harald Mangnus Andreassen sin artikkel Boligmarked og boligpriser, som sto på trykk i Praktisk økonomi& Finans Vol. 25, 2-2009
Lenker
På idunn.no
Som Pdf
Siste kommentarer