Oekonomi.no

BSU bør avvikles!

Sverre Juul-Hansen og Henrik Aarstad hadde en gjestekronikk i DN 21. mai, og de har vært så snille at de har latt oss legge ut deres kronikk her. De er sisteårs studenter ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU

Høyres skattepolitiske talsmann Gunnar Gundersen uttaler til DN.no den 3. mars at høyere egenkapitalskrav for boligkjøpere må følges opp av en utvidelse av BSU-ordningen. Vi vil gjerne tilbakevise Gundersens påstand om at BSU-ordningen er et treffsikkert virkemiddel. I stedet finner vi at ordningen bidrar til å øke de sosiale forskjellene blant unge.

Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning som gir ungdom under 34 år skattefradrag for sparing til bolig. I dag gis det 20% skattefradrag for årlige beløp inntil kr 20 000, mot at midlene en gang i fremtiden benyttes  til finansiering  av første bolig. Inntil dette er pengene låst på konto hos banken til en relativt hyggelig rente. Ordningen bejubles av såvel banker som myndigheter, og har ikke uventet oppnådd stor popularitet.

Vi skal ikke gå inn på diskusjonen om hvorvidt norske skatteregler fører til overinvestering i eiendom. Det er en god ting at unge mennesker oppfordres til å spare, men vi mener at BSU-ordningen er grunnleggende usosial og derfor burde avvikles.

For å vise dette kan man tenke seg et samfunn bestående av to typer mennesker, for ordens skyld kan vi kalle dem rike og fattige. Forskjellen mellom gruppene er at de rike, i motsetning til de fattige, har tilgang til kapitalressurser. På godt norsk har de penger på bok. Vi kan også for enkelhets skyld anta at rike og fattige har samme forventede konsum, og begge grupper har anledning til å spare 20 000 av inntektene i året. Både fattige og rike kan bli utsatt for et tilfeldig likviditetssjokk, det vil si en uforutsett utgift. Tilgangen på kapital medfører at de rike har anledning til å binde opp deler av inntekten sin i sparing i BSU, uten å frykte likviditetssjokket. Hvis de sparer 20 000 i året vil de motta 4000 i skattelette fra staten. De fattige på sin side må sikre seg mot et fremtidig likviditetssjokk, og vil derfor sette sine 20 000 i et likvid produkt, for eksempel en vanlig sparekonto.

Vi tenker oss at det kun finnes fattige og rike, og for enkelhets skyld antar vi at de er likt fordelt. Staten trenger skatteinntekter for å gjennomføre de oppgaver den er satt til. Det totale skattenivået i samfunnet er dermed fast. Hvis de rike skal få et skattelette på 4000 for å spare i BSU må det øvrige skattenivået i samfunnet øke. Hvis vi antar like mange fattige som rike, ville alle få en skattereduksjon på 2000 dersom BSU-ordningen ble lagt ned. BSU-ordningen fører dermed til at de fattige subsidierer de rikes skatteregning med 2000.

Den dagen de alle skal kjøpe bolig, og går til banken for å låne penger, vil effekten av BSU-ordningen synliggjøres gjennom forsterkede forskjeller mellom fattige og rike. I tillegg til at de fattige har minst kapital ettersom de har betalt ekstra mye skatt, vil de også få problemer med at banken oppfatter deres manglende BSU-sparing som et signal om dårlig økonomisk styring. Slik sett bidrar BSU-ordningen til å forsterke forskjellene i samfunnet. I forlengelsen av diskusjonen over fremkommer det at BSU-ordningen subsidierer de som har god kontroll over egen livssituasjon og derfor minst behov for statlig støtte. Dersom man ønsker et egalitært samfunn bør skattesystemet innrettes slik at det bidrar til omfordeling av velstand i favør av de svakeste i samfunnet. Vi har vist at BSU-ordningen bidrar til det motsatte. BSU-ordningen bør derfor avvikles.

Are Oust

, , ,
, , ,

11 kommentarer til “BSU bør avvikles!”

  1. Det man setter inn på BSU-kontoen er vel disponibelt helt til året er omme og først da blir det låst. Dette burde hjelpe de «fattige» til å takle et eventuelt likviditetssjokk som igrunn virker litt merkelig å blande inn.

    Hvis vi ser bort ifra ekstreme tilfeller med veldige rike mennesker eller veldig fattige med rusproblemer eller hva det måtte være så ville jeg tro at inntekten ville være avhengig av hvor mye man eventuelt jobbet. Om man vil ha mer disponibel inntekt kan man jobbe ved siden av studiene eller kutte i kostnadene sine.

    Det virker hvertfall voldsomt å snakke om at BSU-ordningen skaper eller forsterker klasesskille, da det egentlig hjelper unge mennesker inn i boligmarkedet som er rimelig vanskelig uten å stille med noe sikkerhet.

  2. En kan kanskje være enig i at det voldsomt å si at BSU-ordningen skaper klasseskillet, da det er snakk om små beløp, men det er klart at ordningen er med på å forsterke klasseskillene og i kombinasjon med en rekke andre lignende ordninger absolutt er med på å utgjøre en vesentlig forskjell.

    For at et skattesystem skal oppfattes som godt, må det være ansett for å være rettferdig. En av disse rettferdighetstankegangene et at vi skal ha et progressivt skattesystem hvor de som tjener mest og har mest også betaler mest i skatt. BSU er en av de ordningene som uthuler dette systemet.

    Vi vet at det er ganske mange i samfunnet som ikke klarer å utnytte seg av BSU ordningen i det hele tatt og enda flere som bare klarer å utnytte seg av den delvis. Det er ganske krevende å klare å utnytte seg av ordningen fult ut. Full opptjening tar åtte år. En må altså ha kapasitet til å ha forholdsmessig store beløp bundet i hele denne perioden. Ut i fra tallene så ser vi helt klart at det bare er de rikeste av oss som klarer å benytte denne ordningen fult ut, altså at en benytter ordningen i alle de åtte årene. Vi snakker om langt flere mennesker en kun de som har rusproblemer. I stor utstrekning er det en løsning som de mest ressurssterkeste av oss får størst nytte av.

    Hvorvidt det egentlig er en god ordning for unge boligkjøpere i sum er også et åpent spørsmål, da det kan hevdes at de som ikke klarer å benytte seg av ordningen kanskje kommer dårligere ut enn det de ellers ville. Bolig er et spesielt gode som ikke alltid oppfyller kriteriene for et klassisk gode hvor vi har normale tilbuds og etterspørsels kurver. En av egenskapene som gjør bolig til et spesielt gode er at en, i alle fall i kalde Norge er helt avhengig av å ha tilgang på dette godet i en eller annen form. En annen avvikende egenskap er at det kun er førstegangskjøperen som bare er kjøper, resten av aktørene er både kjøpere og selgere. I ytterste konsekvens kan det settes opp bevis som antyder at BSU ordningen vil være med på å høyne boligprisene og endre prioriteringsrekkefølgen hvor boligkjøperne kommer inn i boligmarkedet. Vi kan altså risikere at vi får en ytterligere omstokking i forhold til nyttenivå.

    Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt bør en vurdere om det ikke finnes alternative metoder å bruke samfunnets ressurser på enn BSU, som vil gi oss en løsning som i større grad er i samsvar med samfunnets ønsker og behov.

  3. Her vil jeg heller si at staten bruker skattesystemet med litt formynderhensikt. Man oppfordres til å spare på BSU-konto og få flotte betingelser og det hjelper unge inn i boligmarkedet. Det burde nesten vært påbudt når man tenker over godene, men man kan selvsagt ikke tvinge folk til å spare og det er selvsagt ikke alle som har råd.

    Jeg vil igjen påpeke at det går an å være student og jobbe ved siden av, det er vel få studier som er så krevende at dette ikke er mulig. Det kan jo tenkes at noen har frivillige verv som tar opp mye tid eller annet, men det finnes mange late studenter. Og hvis disse heller vil drikke vekk sparebeløpet (setter det litt på spisse, men du oppfatter poenget) så mister de avkastningen på investeringen som er BSU.

    Nå har jeg ikke tall eller anelse om hvordan det er når det gjelder unge som får støtte hjemmefra, men jeg tror disse klasseskillene som omtales kan i større grad være skapt eller forsterket av de unge selv enn samfunnet, slekt og BSU-ordninger.

  4. Her er jeg helt enig med det i at staten tar på seg en slags formynderrolle, men det kan kanskje være at vi er uenige om dette er en rolle myndighetene skal ta på seg.

    I Norge har vi et klassisk insentivbasert skattesystem, som går ut på at myndighetene belønner ønsket adferd. BSU går her inn som et klassisk eksempel. Per i dag er det to forskjellige ting staten belønner det ene er handlinger som gir samfunnsøkonomisk gevinst og det andre er som du sier hvor en tar på seg en formynderrolle.

    Når staten tar på seg denne formynderrollen så har en to problemer: Vet staten bedre hvordan personer bør benytte pengene sien enn hva en vet selv. Er dette faktisk myndighetenes rolle? Det andre spørsmålet er fordelingsspørmålet. Selv om det bør være mulig for ganske store grupper å spare 20.000 kroner i året, er det fortsatt ganske store grupper som uansett ikke vil ha råd. I tillegg så vil det være en enda større gruppe som det ikke vil være fornuftig for å spare på denne måten på dette tidspunktet i livet.

    Vi må også se på hvordan ordningen faktisk virker per i dag og ikke bare hvordan ordningen ville ha fungert om alle som hadde hatt muligheten til å spare faktisk hadde benyttet den. Om vi ser for oss at vi har et beløp som skal gis ut til befolkningen gjennom en skattelette, er det da fornuftig av nesten hele denne summen tilfaller den rikeste delen av befolkningen?

    Det er selvfølgelig mange ting i samfunnet som er med på å skape et klasseskille og mange av disse er mye viktigere enn BSU. Jeg klarer ikke å se hvorfor vi skal ha ordningen. Det er mer snakk om et prinsipp enn størrelsen på ordningen.

  5. Skauge utvalget beregninger viste at rundt 12% av personer i aldersgruppen mellom 17 og 34 år benyttet seg av BSU og at andelen og sparebeløpet klart var stigende med inntekten. Tall fra SSB viser at sparebeløpet i kroner har økt betydelig etter dette. Noe av denne økningen skyldes nok et høyere tillatt sparebeløp, men også at at ordningen har blitt mer kjent. Likevel snakker vi om kanskje 25% av aldersgruppen som benytter ordningen.

    Utdrag fra NOU 1999: 7

    11.3.2.14 Boligsparing for ungdom (BSU)
    Målsettingen med BSU er å stimulere til sparing til bolig blant ungdom, slik at de får ekstra motiv til å opparbeide egenkapital som kan benyttes til anskaffelse av egen bolig. I likhet med AMS, er også BSU begrunnet i et ønske om økt samlet sparing.

    Tatt i betraktning at det foreligger en aldersbegrensning for å benytte BSU-ordningen vil man i utgangspunktet treffe grupper i etableringsfasen. Da det stilles krav om at den enkelte ungdom må binde likviditet i form av sparing, treffer man imidlertid i liten grad de svakeste gruppene. Dersom man ikke har råd til sparing, oppnås heller ikke den årlig ytelsen som ligger i skattefradraget.

    BSU-ordningen har mange felles trekk med AMS-ordningen, bl a ved at effekter på den samlede sparingen er usikker. Utvalget mener derfor at BSU-ordningen bør avskaffes som ledd i en flatere skatteomlegging.

  6. Jeg ser poenget i inlegget veldig tydelig. Det er bare resurssterke folk jeg kjenner som har klart å spare i BSU, mens de med en butikkjobb eller andre ikke fult så godt betalte jobber sliter med å spare noe her.

  10. At staten har en «formynderrolle» er vel å ta hardt i?
    Er ingen som pålegger deg å spare i BSU, men om du ønsker skattelette i tillegg til sparing så er det et veldig godt alternativ.

  11. Ingen fare, man får knapt lån hvis man får låne noe.
    har 300 000 kr på bsu i samme bank som jeg.. jeg fikk tilbud på å låne 450 000.. mot summen 700 000 som jeg trengte… og når jeg prøvde å snakke med dem ble det omgjort til ikke lån i det hele tatt…

    Bra for en totalkunde i DnB… vil stå på egene bein, men ser at eneste måte er å få foreldrene med i bilde.. som jeg synes er helt uaktuelt.. å har ikke banken noe sikkerhet i at hvis jeg ikke klarer om noen år å betale.. .at dem tar huset eller noe sånt? selger det for å ta summen dem mangler osv?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *