Mandag kom NEF og EFF med nye boligpristall som overrasket mange, også undertegnede. Tallene Garanti eiendomsmegling presenterte sist fredag var i tråd med forventningene, en oppgang fra desember, men en sesongjustert nedgang. Tallene for boliger annonsert på Finn viste derimot en sesongjustert oppgang på 0,8%. I tillegg korrigerte man desembertallene fra en sesongjustert nedgang på 0,1% til en oppgang på 0,3%. Etter to meget svake måneder i oktober og november fikk vi to måneder med sterk boligprisutvikling i desember og januar.
Her ligger nok også noe av forklaringen. Nedgangen i oktober og november var preget av en ekstrem kredittrasjonering, og når det nå igjen har blitt lettere å få kreditt er det naturlig at markedet løsner noe. Men er fallet over for denne gang?
Det er et spørsmål som det er vanskelig å svare på. Boligprisene er meget forventningsdrevet, og oppgangen vi har sett de siste to månedene kan sette i gang en ny optimisme i boligmarkedet. Dette kan være med på å hindre en ytterligere prisnedgang. Fra toppen i august 2007 til den foreløpige bunnen i desember 2008, hadde vi et realprisfall på ca. 18%, det er jo ganske mye, kanskje er det meste av fallpotensialet tatt ut?
Likevel er kanskje fortsatt det mest sannsynlige at boligmarkedet, på samme måte som i fjor, tar seg en pause i et par måneder nå, for så igjen å få et fall utover høsten. Dette fordi vi må forvente at arbeidsledigheten kommer til å ta seg opp i løpet av året. Høy arbeidsledighet betyr riktignok ikke nødvendigvis et fall i boligprisene. Da vi i 2003 hadde en arbeidsledighet på rundt 110.000, tok boligprisoppgangen seg bare en pause.
Om dette ikke skulle skje og boligmarkedet fra nå av skulle begynne å ta seg opp igjen, står vi foran en merkelig situasjon. En boligprisoppgang er et klart tegn på at den innenlandske etterspørselen ikke trenger å bli stimulert ytterligere. De siste månedene har det virket som om mange har glemt at motkonjunkturtiltak som krisepakke og lavere rente har en klar kostnad. Spesielt gjelder dette om en bruker store doser av medisinen. Det vi nå ser fra boligprisene kan derfor være et varsel om at vi bør være forsiktige med ytterlige motkonjunkturtiltak fremover. Vi må vokte oss vel for å ha en generell prisoppgang i Norge mens det er økonomisk krise i resten av verden.
7 kommentarer til “Boligpristall fra januar”
På meg virker det som Norges Bank gasser på litt vel mye nå. Er det ikke dumt å blåse opp bobla med en gang igjen da..? Føler ikke det er noen som påpeker dette. Eller er det jeg som misforstår? Finanspolitikken skjønner jeg, og jeg synes den virker som fornuftig motkonjunkturpolitikk (eksempelvis ved å dempe nedbyggingen av bygg- og anleggsbransjen). Harald Magnus Andreassen peker på at rentekuttet må følges opp av en styrking av bankenes egenkapital, og at det er de som allerede har gjeld som får glede av rentenedsettelser – ikke nødvendigvis de som har investeringsprosjekter de trenger finansiering til ( http://e24.no/makro-og-politikk/article2907622.ece).
I tillegg vil lavere renter føre til lavere sparerate. Har vi ikke altfor lav sparerate i dette landet da ( http://www.norges-bank.no/upload/62500/fig_v3-1.gif og http://www.norges-bank.no/upload/62500/fig_v3-3.gif)?
Først, takk for kommentar.
Synes at det høres ut som om du har forstått en hel del jeg. Og du er vel ikke helt alene om å bekymre deg for at vi skal begynne å blåse opp bobla igjen. Vi har for eksempel Per Valebrokk i e24, http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article2906150.ece, Steinar Juel i Nordea, http://e24.no/makro-og-politikk/article2906069.ece, og for så vidt også meg selv, http://www.oekonomi.no/2008/12/21/finanskrisen-2/, men ingen flagger det sikkelig høyt fordi alle er usikker på hva som kommer til å skje. I tillegg så er ikke utsagn om at vi må heve renten og tillate en høyere arbeidsledighet akkurat meningsytringer som gjør at en vinner popularitetskonkurranser.
Selv Norges Bank kommenterte problemet med en for lav rente, det er bare det at de ser på risikoen for hva som kommer til å skje med eksportindustrien om kronekursen blir for høy som større. Norges Bank sier også at krisen er verre enn mange tror og at det vi ser i boligmarkedet og at forbrukerne fortsatt har et høyt forbruk derfor bare er et blaff. Fikk en rapport fra en av Norges største utbyggere i dag som sa at de til nå i år hadde solgt mer enn i hele fjor samlet. Men Norges Bank vet også at de fremdeles har tid til å korrigere seg, og om boligprisene begynner å stige så vil de se seg nøtt til å gjøre nettopp dette.
En annen ting som det kan se ut som var rett var at krisepakken ikke kom med generelle skatte eller mva lettelser. Om det hadde vært en del av pakken så ville Norges Banks konflikt mellom å gi for mye stimulans innenlands og å holde kronekursen lav med hensyn til konkurranseutsatt sektor vært enda vanskeligere. Det våpenet bør en heller spare til senere.
De to andre kommentarene dine tror jeg at jeg bare skal kommentere kort. Helt enig med HMA i at det er viktigere med kreditt-tilgang enn lav rente. Og når det gjelder spareraten så tror i alle fall Norges Bank at den skal opp, så få resten av oss heller tro at Norges Bank vil sørge for at den går opp om den ikke gjør det av seg selv. Men det spørs om vi må mase på dem de var for trege med å sette opp renten sist, og de kan være at de blir for trege denne gangen også.
Norges Bank har uttalt at en fornuftig gjennomsnittelig styringsrente på lang sigt bør ligge på rundt %5.
Om en følger denne lenken og ser på styringsrenten tilbake i tid, ser vi at vi må langt tilbake og til andre renteregimer for å få til en så høy rente. http://e24.no/makro-og-politikk/rente/article2907615.ece?service=bildeviser&nr=1&felt=brodtekst
Vi kan også se tegn til at styringsrenten tendenserer til å ha en negativ spiral etter at det ble lagt om til inflasjonsstyring. Dette tyder på at Norges Bank ikke har vært rask nok med å sette renten opp igjen for slik å møte gode tider, og forbrede seg på at det kan komme dårlige. På enkelte virker det som om en tror at det er viktigere hva en gjør i dårlige enn i gode tider, men det er nok heller motsatt.
Norges Banks rentebane viser også at vi må vente helt til 2012 før vi igjen kan regne med at styringsrenten igjen skal være i nærheten av fem prosent. Etter at renten gikk under 5% i 2003, vil vi altså få en 9 årsperiode der renten var over 5% i et av disse årene og da aldri passerte 6%. Samtidig hadde vi en rente nede på 1,75% i over et år.
Om en økonom fikk disse tallene og ikke noe annet, ville han nok regnet med at Norge hadde vært i gjennom en helt forferdelig periode, og ikke en økonomisk gullalder. Riktige renteforventninger er nok minst like viktig for en økonomi som som stabilt lave inflasjonsforventninger.
Gjedrem kommenterer hva han mener er normalt rentenivå:
http://www.bt.no/na24/article791271.ece
Ledigheten presser ned boligprisene:
http://www.dn.no/privatokonomi/article1620704.ece
Hva vil byggestoppen gjøre med boligprisene i fremtiden?
http://e24.no/makro-og-politikk/article2950515.ece
[…] til Norges Bank blir om boligmarkedet kan regnes som en god instrumentvariabel for temperaturen i norsk økonomi og fremtidig temperatur i norsk økonomi. Om så er tilfellet er det kanskje på tide at Norges Bank endrer sin argumentasjon. De bør si: […]
[…] til Norges Bank blir om boligmarkedet kan regnes som en god instrumentvariabel for temperaturen i norsk økonomi og fremtidig temperatur i norsk økonomi. Om så er tilfellet er det kanskje på tide at Norges Bank endrer sin argumentasjon. De bør si: […]