Et notorisk problem for økonomi og andre samfunnsvitenskaper er at det svært ofte er vanskelig å eksperimentere. Dersom man skal teste en medisin eller en hypotese om et fenomen i fysikk er det ofte mulig å replikere eksperimentet, for eksempel at man tester medisinen på et utvalg pasienter (temmelig dyrt) eller at man bygger en partikkelakselerator (LHC forventes å koste mellom 5 og 10 milliarder amerikanske dollar).Problemet for samfunnsvitenskapene er at forsøk sjelden egner seg i laboratorier. Visst kan man ta ut enkeltelementer og teste disse på forskjellige grupper mennesker, men dette er vanligvis på mikronivå. Ved hjelp av et representativt utvalg kan man for eksempel teste hva gruppen man er interessert i mener om urettferdighet, men hvordan rentesetting påvirker konkurranseutsatt sektor er ikke like lett å simulere – og selv om man kunne det er det så mange eksterne variebler at å replikere eksperimentet til etterprøvelse ville være meningsløst.

For å drive meningsfull empirisk forskning står man gjerne igjen med to alternativer: økonometri/statistikk eller eksperimenter (som vanligvis tar for seg deler av en problemstilling). Fagfeltet eksperimentell økonomi har hatt en fantastisk utvikling i de senere år, blant annet med en Nobels minnepris i økonomi til to utøvere i 2002. Det er i tillegg tendenser til at man tar eksperimentene med «ut i felten» – dette kan utvide disiplinen betraktelig.Et av eksemplene på en som gjør nettopp dette er Harvard-økonomen Roland Fryer. The Economist beskriver hvordan han tester ut å betale unger for å studere, enten i form av penger eller ringeminutter på en mobiltelefon. Det er lett å avskrive slike virkemidler som bestikkelser, men mannen har da et poeng når han sier:

 Let’s see if it works and drop it if it doesn’t.

(Er ikke helt sikker på om dette er et sitat eller the Economist sitt konstruerte svar).Tenk så greit hvis flere fikse ideer hadde blitt testet i organiserte former og ikke bare blitt innført av de lilla politikerne for så å bli røsket bort av de oransje (eller vice versa) – da kunne kanskje samfunnsforskningen holdt tritt med naturvitenskapen?